En dametur til frisøren i Oslo kan fort bli dyr. Veldig dyr. En frisørtur for to til Warszawa derimot, kan betale for hele reisen og mer til.
Skrevet av Åsta Yggeseth
- DU JACOB, vi har jo noen fridager til gode, skal vi ikke ta oss en handletur og få fylt opp litt? Vi skal jo holde svigerfars 75-årslag. Det hadde vært hyggelig å ha litt godt å by på. Jeg trenger også en del småting, og må fiffe meg opp hos frisøren før den store dagen.
- Jeg gidder ikke mase helt til Strømstad for en flaske cognac, sier den handlevegrende Jacob fra sofaen.
- Hvem i all verden snakker om Strømstad?
Jeg setter meg ned ved pc-en.
- Warszawa er tingen!
Ansiktet i sofaen vrenger seg - nå har det tørna for dama!
På de oversiktlige nettsidene til Norwegian Air popper to flybilletter opp. Tur/retur Warszawa for 798 kroner per person. Ukedager er billigere enn helger. Jo lengre tid man bestiller før avreise, jo billigere blir billettene, utenom høysesonger selvfølgelig. Våre billetter gjaldt ukedager, bestilt én uke før avreise i begynnelsen av februar.
Februarkulden ankommer og vi drar forventningsfulle og noe nervøse i vei fra Gardermoen mot det ukjente, tidligere østblokklandet.
Drosjer i Polen er rimelige, dvs. noen drosjer er det. Det finnes ingen felles regler og drosjesjåførene er pågående. Før vi vet ordet av det, sitter Jacob og jeg i en behagelig drosje.
- Price OK taxameter! hoier drosjesjåføren.
En dyr, men minnerik førstereistur med polsk taxi. Turen ble tre ganger så dyr som i hotellets brosjyrer. Fjorten kilometer fra hotellet skulle ha kostet 80, vi betalte 240 kroner.
- Radiodrosjer er de rimeligste, det lønner seg å bestille på forhånd. Men det kan jo være litt vanskelig når man ikke snakker polsk, sa resepsjonisten.
De neste drosjeturene vi gjorde til byen, fikk vi hotellet til å bestille for oss, og da uten Jacobs bistand. Vi sparte nok inn en flybillett på det viset.
Et trestjerners hotell med ypperlig service utenfor det vanlige turisttråkket kom på 500 kroner per natt for dobbeltrom i suitestørrelse, med håndklevarmer og gedigent baderom. Varm frokostbuffet var inkludert, servert i en noe servil restaurant. Frokosten kan du også få på senga, uten ekstra omkostninger.
Skulle du trenge mer hvile, gjør som oss. Jaccuzzi koster 30 kroner per halvtime, og hadde ikke portieren vekt oss, ville vi vel ha gått i oppløsning.
Vi forstår prisnivået bedre når vi vet at gjennomsnittlig timelønn er 30 kroner i Warszawa, ute på landet tjener en arbeider ca 10 kroner per time. Vanlige dagligvarer er rimelige for polakkene. Internasjonale luksusvarer er nesten like dyre som ellers i verden. Det fant vi fort ut i shoppingsenteret.
Hotellet som vi hadde valgt, lå like ved kjøpesenteret hvor også det franske Carrefour hypermarché befinner seg. Vi fant ingen grunn til å vente. Her skulle det shoppes!
Hypermarkedet i seg selv er nok til å ta pusten av noen og enhver. 6000 m2 med reoler, ferskvaredisker, 100 forskjellige vannkokere på rad og rekke og alt man kan tenke å fylle seg selv og et hjem med - og mye, mye mer. 58 betjente kasser på rad og rekke stod klar til å ta imot zlotyene våre. Det var kø i alle kassene.
- Dette lover godt, mumler Jacob. Det er mange gamle damer her, da er det billig.
Ferskvareavdelingen i Carrefour var vel verdt en liten sightseeing i seg selv. Velluktende og delikat ble det meste presentert. Svinekjøtt, ferskt eller bearbeidet på alle tenkelige måter, og et uttall forskjellige pølser fylte bortimot tretti meter. Innimellom alt svinekjøttet fant vi til slutt litt storfekjøtt som entrecôte ogindrefilet - velmørnet og fin i fargen. Kiloprisen får oss til å miste både munn og mæle.
Tradisjonelt sett drikkes øl og vodka til maten. Det er rimelig. Rødvin er på vei opp blant de mer moderne, urbane Warszawa-beboerne. Det finnes dyre spesialbutikker, men på super-, og hypermarkedene har de egne vin- og spritavdelinger hvor man finner anerkjente internasjonale vinmerker fra 20 til 70 kroner per flaske.
Handlevogna fylles fort opp av kvotevarene våre. Jacob blir raskt supermarked-blek, han forsvinner som en strek ut - og inn på et av vannhullene i senteret. Jeg holder ut en times tid før jeg mør av muzaken og lei av butikkdetektiven på slep, trasker ut gjennom kassen i Jacobs fotspor. En forfriskende halvliter sterkt øl til tolv kroner og en sigarett fra en nikroners pakke, får den normale, om enn ikke friske, fargen tilbake i ansiktene våre.
Med trillebager fulle av godsaker, begir vi oss ut av handlesenteret, og sikter oss inn mot hotellet. Vi sinkes av forfrosne, innpakkede selgere langs gaten. De nærmest slenger piratkopierte DVD-er og CD-er etter oss. Campingbordene er fylt med gammel og ny film. Musikken på CD-ene er stort sett en håpløs miks av eldre og nyere musikk. Vi skygger banen, og får fart på trillebagene.
Når vi nærmer oss hotellet, kan vi ikke dy oss for å stikke innom nærbutikken til Anna. Ferskvaredisken er fylt med patéer, skinker, forskjellige slags pølser, oster - alt i løs vekt. Butikken minner om en tid som er forbi i Norge. Det gjør også prisen på vodkaflaskene som troner på hyllen ved kasseapparatet. Det er mange år siden en flaske vodka kostet mellom 30 og 40 kroner i Norge. Prisene er litt høyere enn i hypermarkedet, men ikke særlig merkbart for oss. Smilet til Anna i nærbutikken stivner mistenksomt når vi spør pent om å få ta et bilde. Først når hun skjønner at vi er turister, mykner hun opp, og som takk for bildet greier hun å lure meg til å kjøpe en kake som viste seg å være uspiselig.
- Jeg pleier å betale omtrent 350 kroner for vask, klipp, strukturbehandling, farging og highlights, fortalte vår polske nabo Christina før vi dro.
Man må regne med ca 1500 kroner for samme behandling i Oslo.
Vi har hotellet i syne, men traskingen har tatt på. Skiltet til skjønnhetssalongen tvers over gata fra Annas delikatesser lokker oss inn. Vi er småskeptiske, peker på plakater, bilder og klarer til slutt å forklare hva vi vil. Jacob går inn for en 45 minutters himmelsk pedikyr til den nette sum av 80 kroner, mens make-overen min tar mye lengre tid, og får Jacob til å sovne i stolen.
Traskingen og pedikyren fikk en lykkelig utgang, og vi feirer med å innta en saftig pepperbiff som dagens lunsj på hotellet. Nydelig mat, dyrt i forhold til vanlige restauranter, men rimelig i forhold til norske priser. Skrikende McDonalds og Kentucky Fried Chicken-menyene til 25 kroner, fristet oss ikke.
Når i Polen, gjør som polakkene. Neste dag fulgte vi en gjeng inn i et boudoir av en bar/restaurant med en ferm madam som tronet bak baren. Vi hoppet på dagens tilbud til 30 kroner: Krakowerpølse, polsk «sauerkraut », potetsalat og selvfølgelig øl og vodka. Sånn skal det gjøres!
I tillegg til mange rimelige spisesteder og melkebarene fra tiden da Polen var et østblokkland, har et vell av internasjonale restauranter inntatt Warszawa. Smak og lommebok bestemmer hva du vil spise. Selv på de mest fasjonable restaurantene virket prisene rimelige i forhold til i Norge.
Slapseføre og sludd forsterker inntrykket av Warszawas triste grå bygninger gjenoppbygd etter den annen verdenskrig; sosialismens grå gledesløshet i sterk kontrast til den nye kapitalismens reklamekultur med Nike og Ray Ban. Mistenksomheten henger i luften og småkriminaliteten florerer. Hotellet har advart oss.
- Folk fra Russland og Ukraina kommer hit til det vi kaller «Stadion » for å selge, men i den senere tid har vietnamesere overtatt mange av bodene, sier drosjesjåfør Jacek som guider oss på siste dagen i Warszawa.
Markedet bugner av alskens varer som er billige og av dårlig kvalitet. Her er det like surt og kaldt som en vinterdag i Oslo, og forfrosne vandrer vi rundt i menneskemylderet. Vi trålet rundt en times tid uten å bli fristet av behåer til 10 kroner. Vi forsøkte, men kom ikke langt nok inn i markedet til å oppleve svartebørshandelen. Alt fra smykker, sprit og sigaretter til kjøleskap og kalasjnikov-geværer selges til smuglerpris.
Utpå dagen er det to hutrende og gjennomfrosne handlende som finner en liten, eksklusiv kunstnerrestaurant. Her diskes det opp varm «Glohwein» eller på norsk, rødvins-toddy med frukt og nellik og nogåt attåt. En hundrelapp rekker til flere runder.
Med nyfrisert, nyfarget hår og noe oppglødd av toddyene, oppsummerer jeg triumferende situasjonen.
- Du Jacob, vet du hva? Ikke bare har vi det vi trenger til svigerfars store dag, vi har mat og drikke i lange baner. Vi har til og med spart nok på denne turen til at du kan ta deg en tur med Ryanair for å se Liverpool spille hjemmekamp. Jeg blir hjemme, fotball er tross alt best på TV.
Dette kostet turen:
Warszawa har mer enn rimelige butikker å by på. Her fra gamlebyen. (Foto: Åsta Yggeseth)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)