Forbrukerrådet vil øke inntektsgrensen for fri rettshjelp. Samtidig vil Rådet ha fri sakførsel i retten for forbrukere som har fått medhold i en klagenemnd eller FTU, når den næringsdrivende ikke etterlever vedtaket.
Dette er to konkrete tiltak som Forbrukerrådet foreslår overfor justisminister Knut Storberget. Forbrukerrådet mener forslagene vil medføre en betydelig forbedring i rettsvernet for norske forbrukere.
- Vi er opptatt av å gjøre situasjonen enklest mulig for de relativt få uheldige forbrukere som faller igjennom det utenrettslige tvisteløsningssystemet, sier seniorrådgiver i Forbrukerrådet Jon-Andreas Lange.
Enkelte vil ha behov for økonomisk bistand fra det offentlige for å ha råd til å forsvare sin rett.
- Dersom regjeringen gjennomfører disse forslagene, vil det bety et kjempeløft for forbrukerbeskyttelsen. Det vil tette hullene i det utenrettslige tvisteløsningssystemet og dermed styrke hele systemet, sier Lange
- For det første ønsker vi å heve inntektsgrensene for fri rettshjelp betydelig, sier Lange.
Minstegrensen er i dag 230 000 kr, og det er i følge Forbrukerrådet altfor lavt.
- Regjeringen har selv sagt i Soria Moria-erklæringen at den vil heve inntektsgrensene. Dessuten har et enstemmig advokatkonkurranselovutvalg (i 2002) sagt at 230.000 ikke er et tilfredsstillende nivå, sier Lange. Inntektsgrensen må ligge mye nærmere det som oppfattes som en normalinntekt.
Forbrukerrådet ber i et brev til justisminister Storberget om at det settes av midler til å øke minstegrensen ved høstens statsbudsjett.
Forbrukerne har i dag gode og gratis konfliktshåndteringssystemer for forbrukertvister utenfor domstolene. Blir ikke forbrukeren og den næringsdrivende enig, kan saken avgjøres av Forbrukertvistutvalget eller i en tvisteløsningsnemd, som er opprettet etter avtale mellom Forbrukerrådet og ulike bransjeorganisasjoner.
Vedtakene i FTU og nemdene blir i all hovedsak respektert av partene og tvisten er da løst. Likevel er det et faktum at enkelte næringsdrivende lar være å akseptere slike vedtak, med den konsekvens at en forbruker som har fått medhold må til de alminnelige domstolene hvis han eller hun vil kjempe for sin rett.
- Det er grunnleggende viktig i en rettsstat at de som har rett, også får rett, sier Lange.
Mange vegrer seg for å møte en stor og mektig næringsaktør i retten, med de økonomiske konsekvenser det kan medføre. Dette gjør at mange privatpersoner ikke tør å kjempe for sin rett, selv om de i utgangspunktet har en god sak.
Forbrukerrådet foreslår derfor at forbrukere som har vunnet en tvist i det utenrettslige tvisteløsningssystemet som klagenemnder og FTU, skal være sikret fri sakførsel i retten dersom den næringsdrivende ikke etterlever avgjørelsen.
- Har du fått medhold, skal du kunne forsvare retten din, sier Lange.
- Hvis forslaget gjennomføres vil det tette problematiske ”hull” i dagens tvisteløsningssystem, som har bragt mange forbrukere til fortvilelse.
- Vi ser i dag klare tendenser til at enkelte næringsdrivende spekulerer i at en forbruker ikke vil ta sjansen på en kostbar domstolsbehandling. Vi tror forslaget vårt vil redusere omfanget av denne typen spekulasjon og dermed styrke det alternative tvisteløsningssystemet, sier Lange.
Omfanget av ikke-aksepterte avgjørelser varierer fra bransje til bransje. Klart verst er Forsikringsskadenemnda, der forsikringsselskapene i 2005 unnlot å akseptere nemndas vedtak i 54 saker (av til sammen 477 saker).
Nemndenes vedtak har i motsetning til FTU’s avgjørelser ikke retts- og tvangskraft. Det betyr at den næringsdrivende ikke trenger å bringe saken inn for tingretten ved stevning dersom han ikke vil akseptere vedtaket. Han kan i stedet la være å oppfylle vedtaket, og i så fall må forbrukeren selv anlegge sak hvis han eller hun vil forsvare sin rett. For forbrukeren er situasjonen den samme enten det er et nemndsvedtak eller et FTU-vedtak som ikke etterleves.
- Vedkommende må uansett til tingretten dersom han eller hun vil forsvare sin rett. Dette ender dessverre ofte med at forbrukeren oppgir sin rett, sier Lange.
Forbrukerrådet ønsker derfor å utvide virkeområdet til rettshjelpsloven, og fremmer derfor følgende forslag til nytt punkt 5 i § 19:
”§ 19 Rettens myndighet til å innvilge fri sakførsel uten behovsprøving
Vedkommende rett skal av eget tiltak og uten behovsprøving gi bevilling til fri sakførsel i følgende tilfeller:
5. for forbruker i forbrukertvister der forbrukeren har fått helt eller delvis medhold i særskilt klagenemnd eller i Forbrukertvistutvalget, dersom den næringsdrivende ikke retter seg etter avgjørelsen”
- Forslaget omfatter både tilfeller der den næringsdrivende aktivt bringer saken inn for domstolene ved stevning, og de tilfellene der den næringsdrivende forholder seg passivt til vedtaket, sier seniorrådgiver Jon-Andreas Lange i Forbrukerrådet.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
(Foto: corbis)
Minste inntekstgrense for fri rettshjelp er i dag 230 000 kr. Forbrukerrådet ønsker å heve denne betydelig.
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)