Stadig flere produsenter bløffer om miljømerking. Men vær obs! Svanen og EU-blomsten er de eneste du kan stole på.
BLANT KJENTE MERKEVARER som det hittil er satt fokus på, er Jotun og Fjordkraft. Nå vil Forbrukerombudet slå hardt ned på produsenter som benytter uekte merker for å selge mer. Bløffmakerne skal tas gjennom såkalt greenwatching.
- Det er åpenbart at flere produsenter villeder forbrukerne ved å markedsføre miljøpåstander de ikke kan dokumentere. Det vil vi ha en slutt på, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon.
Han opplyser at tiltaket foreløpig er i kartleggingsfasen, men opplyser at alle som prøver seg med uekte miljømerker, vil bli tatt. Økt bevissthet Direktør Alvhild Hedstein i Stiftelsen Miljømerking, er storfornøyd med at Forbrukerombudet nå endelig griper fatt i synderne.
– Det er for få som overvåker miljøområdet. At blant andre Jotun lager sitt eget miljømerke og på den måten villeder forbrukeren, er ganske alvorlig. Flere andre produsenter, som Fjordkraft, bruker ord som «grønn» og «miljøvennlig » uten noen dokumentasjon på dette. Hensikten med merkingen er jo nettopp å skape større tiltro og miljøbevissthet hos forbrukerne. Da må det være troverdig, sier Hedstein. Sammen med Forbrukerombudet, vil Stiftelsen Miljømerking sørge for å skape økt bevissthet blant forbrukerne.
Mens Jotun har det grønne bladet blafrende på sine malingsspann, annonserer Fjordkraft at de selger grønn strøm. Falske miljømotiver dukker stadig oftere opp i varevrimmelen i butikkene. Produsentene vil skape gode assosiasjoner til sine produktmerkenavn, og går derfor langt for å slå an hos forbrukerne. Resultatet blir snarveien for å vise at de er tilsynelatende miljøvennlige i form av falsk merking.
- Men det er produsentenes egen informasjon tatt ut av lufta. For å tilfredsstille kravene til miljø, trengs en tredjeparts uavhengige vurdering. Kriterienivået for Svanen og Blomsten er svært høyt, sier Hedstein.
Skal du som forbruker vite at du velger de beste miljøproduktene, er Svanen eller EU-blomsten derfor de eneste som gjelder. De har gjennomgått hele «livssyklusen», og er de to offisielle merkene i Norge. Det eneste som skiller de to, er at Svanen er kjent og blomsten ikke er det. Ifølge Thon, er det strenge kriterier for bruken av selvstendige merker.
- Miljøprofilen er omfattende og krever tung dokumentasjon. Produsentene kan lett formidle ting på baksiden, men det er de to offisielle, godkjente merkene som beviser hvor bra de faktisk er i forhold til miljøet. Forbruker vet sannsynligvis ikke så mye, og har per i dag ingen videre innsikt, men det er positivt at vi fokuserer i den retningen. Kravene strammes til i ett sett og produktene blir stadig bedre, hevder Thon.
- Hva må til for at produktene kvalifiseres til Svanen eller EU- blomsten?
- Vi stiller relevante krav i forhold til innhold. Produsenten må legge fram all dokumentasjon på at de greier våre krav. Disse utarbeides av eksperter. Svanen eller EU-blomsten stiller svært strenge krav til innhold av giftige kjemikalier, slik at produktet ikke skal være farlig for miljøet. Kravene til utslipp og miljøpresentasjon settes svært høyt. Etter tre til fem år skjerpes kravene og produsenten må gjennom en ny godkjenningsprosess, opplyser Hedstein. Ifølge miljøforkjemperen, er det de 30 prosent beste produsentene på markedet som skal klare Svanen; de som ligger i tet.
Kravene til den ekte merkebruken er dermed svært strenge. Kriteriene er dessuten langt mer omfattende i dag enn de var for ti år siden. Eksempel på et produkt som følger utviklingen og renses i takt med stadig strengere krav, er OMOs vaskemiddel. Det populære rengjøringsmiddelet er ifølge Hedstein blant de beste på markedet når det gjelder hensynet til miljø.
- Produktet har endret seg drastisk de siste ti årene og blir stadig bedre. OMO har hatt Svanen i ti år. De giftige stoffene er redusert med 50 prosent fra første gang de kvalifiserte seg til merket fram til i dag. Produsentene gjennomgår kontinuerlige miljøforbedringer og utvikler seg med kravene som blir stadig strengere, forteller hun.
Blant produktene som ikke er i nærheten av noen miljøkvalifikasjon er Zalo-flasken. Likevel bløffer de med merkingen. – Kjøp for all del svanemerket Sunlight, oppfordrer Hedstein.
- Men bryr forbrukerne seg egentlig?
– Den velkjente frasen «typisk norsk å være god, hilsen Gro», gjenspeiler det norske forbrukersamfunnet. Produkter på det norske markedet har generelt tiltro hos forbrukerne. Så lenge det finnes i butikkene, blir det godkjent. Kravet til hvorvidt produktet er miljømerket, er dermed i altfor liten grad avgjørende for kjøpet, sier Hedstein.
Svanen skaper uansett gode vibber, enten forbrukerne bryr seg om miljøvarp når de er ute og handler eller ikke. I underkant av 90 prosent kjenner den berømte Svanen, som ble opprettet av Nordisk Ministerråd, etter at flere produsenter skrøt sin miljøvennlige kontrollfunksjon av produksjon til værs uten belegg.
- Folk speider bevisst og ubevisst etter Svanen. Den er svært anerkjent, påpeker Hedstein.
- Hvem tenker mest miljø når de er ute og handler?
- Undersøkelser viser at det er kvinner mellom 25 og 40. Som student er man først og fremst prisbevisst. Det er først i etableringsfasen og særlig fra øyeblikket man fårbarn, at miljøaspektet får større betydning. Det er kvinnene som argumenterer med miljø, hevder Hedstein.
- Hva gjør miljømerkede produkter så mye bedre?
- De er rett og slett best for miljøet. Å styre fokuset i den retningen er viktig med tanke på alle de skadelige stoffene som florerer omkring i dag. Merkingen gjelder for dem som virkelig satser på miljø, og stiller krav til produksjon og innhold av giftige kjemikalier.
Hennes & Mauritz har lansert sin første kontrollproduksjon ved å merke kolleksjonen for spedbarn. Hittil har de vært svært kritiske til miljømerking. Men nå er barneklærne merket med EU–blomsten.
- Det innebærer at kolleksjonen er fri for skumle kjemikalier. Tøyet trenger ikke vaskes før babyen skal bruke det, men er svært skånsomt for barnet. Fargekjemikalier er det verste og tekstilkriteriene er svært omfattende. Det er derfor veldig bra at en så stor og rimelig produsent av klær, som brukes av så mange, har kvalifisert seg til EU-blomsten, roser Hedstein. Ifølge forsker i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Pål Strandbakken, stoler forbrukerne mer på miljø- og forbrukerorganisasjoner enn produsentene, som lett skaper forvirring med merkingen sin.
- Vi ser et eller annet merke og tenker at vel, dette produktet har noe relatert til miljø i seg. Hva og hvor holdbar informasjonen er, gidder de ikke grave sånn i. Om produktet er fosfatfritt eller ikke testet på dyr, kan lett blandes i hverandre, sier Strandbakken.
- Betyr det at vi ikke bryr oss så veldig om produktets grad av miljøvennlighet?
- Vel, rasjonelle forbrukere som maksimerer en verdi i produktet utover lavpris, dominerer ikke akkurat markedet. Vanemennesket kjemper ingen kamp med seg selv om produktet det kjøper er miljøvennlig eller ikke, fortsetter Strandbakken.
Han oppfatter likevel miljøvennlige produkter som viktige for mange nok.
- Er sjansen for at forbruker biter på miljøfaktoren større for noen produkter enn for andre?
– Ja. Det er lettere å appellere til forbruker gjennom miljømerking på for eksempel vaskemiddel eller interiørmaling. Det blir et spørsmål om gift eller miljø. Maling er som kjent blant de minst miljøvennlige produktene på markedet. Da ble det ikke så veldig vanskelig for Jotun å appellere spontant til forbruker ved å lime på et grønt blad, selv om det var uekte og de i bunn og grunn ikke kvalifiserer til det ekte merket, sier miljøforskeren.
- Noen formening om hvilke produkter som bør få på miljømerket?
– Tja, syklene er jo et klart eksempel på objekter som burde vært miljømerket fordi de nettopp er så miljøvennlige. Men de fleste store bedrifter anser miljømerking som rene markedsføringstiltak. Hvorvidt det lønner seg å kvalifisere til merket Svanen eller ikke, blir for mange et spørsmål om kostnader, sier Strandbakken.
Han hevder flere produsenter oppfyller kravene til ekte miljømerking, men velger det vekk på bekostning av annet, blant annet på grunn av utgiftene det krever. Ikea er blant produsentene som ligger langt fremme i sin kontrollproduksjon og er kvalifisert til miljømerking. Likevel merker de ikke produktene sine. Argumentet er at de er et så sterkt varemerke at de foreløpig ikke trenger bevise noe ved merking. Ifølge miljø- og samfunnsansvarlig i IKEA Norge, Christen Røhnebæk, er innholdet i deres produkter utarbeidet i henhold til den strengeste lovgivningen blant markedene IKEA jobber mot. IKEA har ingen planer om offisiell i framtiden.
– FFC-merket tømmer er unntaket. Ettersom IKEA er blant stifterne av dette merket, bruker vi det på enkelte produkter, sier Røhnebæk.
– I bunn og grunn er jo alle ivrige på å promotere egne merkevarer. Å merke kjøleskapet med både energi- og miljømerke, kan for eksempel lett skape forvirring for forbrukere, samtidig som det koster penger for produsenten. Dessuten vil det alltid finnes noe materiale som er mer miljøvennlig enn annet. Merking eller ikke, sier Strandbakken.
Han understreker at i det store og hele handler alt om markedsføring.
– Selv om miljø er en god sak, kan det ikke gå på bekostning av funksjonalitet, design og kvalitet.
– For mange kan det dermed være fristende å prøve seg med uekte merking for å vise at de tilsynelatende tilfredsstiller miljøkravene også. Hvor langt unna de er kvalifisering til ekte merking, vil variere i stor grad. Men uekte merker trenger ikke nødvendigvis bety at det ikke er miljøvennlig. Problemet er det at man ikke vet. Det er problemet med uekte miljømerking og bør derfor skjerpes, sier Strandbakken.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
Noen produsenter som ikke kvalifiserer til miljømerkene Svanen eller EU-blomsten, lager sine egne merker istedet. (Foto: Scanpix)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)