Valentin leker ubekymret i vintersola som står inn gjennom vinduene, og tenker ikke over at han bor i et ganske spesielt hus. Med bergvarmepumpe og store vinduer mot sør, er elektrisk oppvarming nesten overflødig.
DET VAR TILFELDIGHETER som førte til at ekteparet dr. Martin Spielhagen og dr. Heike Herbig endte opp med en bolig som bare trenger en femtedel av hva en nybygd norsk enebolig trenger til oppvarming og varmtvann.
Paret hadde funnet drømmetomta i en forstad til Berlin hvor Herbig hadde vokst opp. Drømmehuset fant de hos et ferdighusfirma, trodde de. Men da det viste seg vanskelig å få flyttet vinduene slik at Spielhagen, som er over 1,80 meter høy, kunne se ut av vinduene, begynte de å se seg om etter andre alternativer. Med stive tyske strømpriser på over en krone pr. kWh, hadde de allerede vurdert å bruke bergvarmepumpe for å varme opp huset. Det var leverandøren av varmepumpa som satte ekteparet i forbindelse med arkitekt dr. Frank Müller som har spesialisert seg på å tegne lavenergihus.
Slik gikk det til at den lille familien på tre sammen med to besteforeldre sommeren 2004 kunne flytte inn i en generasjonsbolig på 240 kvadratmeter som gir en svært lav strømregning.
Denne vinterdagen er det rundt null grader ute og strålende solskinn. Det store oppholdsrommet som går over to etasjer ligger badet i lys og varme. Store vindusflater sørger for at den lave vintersola når dypt inn i huset. Samtidig sørger det utstikkende taket og en balkong for at det samme rommet ligger i skygge om sommeren når sola står høyt på himmelen.
Store rom, høyt under taket og store vinduer er en sentral del av arkitekt Müllers filosofi for et godt lavenergihus. For store deler av varmen forsvinner når lufta i huset skiftes ut, og i et stort rom vil ikke lufta måtte byttes ut like ofte. Müller bruker dette som et alternativ til mekanisk ventilering med varmegjenvinning som er vanlig i mange lavenergihus. Det var den samme tankegangen som rundt forrige århundre førte til en arkitektur preget av store vinduer og stor takhøyde.
Et annet viktig element i et lavenergihus er en effektiv kilde til alternativ energi. I denne generasjonsboligen sørger bergvarmepumpa for at det sirkulerer varmt vann i gulvene. I andre etasje har de tregulv, og derfor ligger ledningsnettet her i veggene. Om sommeren kan systemet reverseres slik at det i stedet går kaldt vann gjennom ledningsnettet.
To 125 meter dype borehull forsyner varmepumpa som står i et teknisk rom ved siden av kjøkkenet. Energien fra bakken suppleres med strøm, og hvis bergvarmepumpa av en eller annen grunn må koples ut, kan strøm sørge for fortsatt varme gulv og varmtvann, forteller Spielhagen.
Et tredje element i Müllers lavenergihus er god isolasjon. Han anslår at 40 prosent av varmetapet skjer gjennom tak og vegger. Hittil har han tegnet husene sine med 18 centimeter tykke vegger, men regner med at han fremover kommer til å øke tykkelsen på veggene ytterligere. I Norge regner Husbanken med at et lavenergihus trenger 24 centimeter tykke vegger.
Sola kan være en viktig energikilde for en bolig. Enova anslår at en bolig som har vinduene sydvendt trenger 20 prosent mindre fyring enn hvis vinduene hadde vært nordvendt. Dette kalles passiv solvarme. Men det er mulig å utnytte energien fra sola på flere måter. Ved å montere solfangere på taket eller sørvendt fasade kan boligen får varmt vann til vannbåren varme i gulv og til tappevann. Solfangeren ser ut som et litt tykkere svart panel, og kan erstatte takplater eller veggpanel. Dette kalles aktiv solvarme.
Solarnor er blant landets ledende leverandører av solfangere. De anslår at solfanger på 30 kvadratmeter vil kunne tilføre boligen varme tilsvarende 5000 kilowattimer i året. Et solfangeranlegg kan være forholdsvis dyrt, og Solarnor sier til Forbrukerrapporten at det er lettere for boliger med et stort behov for varmtvann eller flere boenheter å få god økonomi ut av investeringen.
I Tyskland er interessen for lavenergihus stigende, men kjært barn har mange navn, og siden ingen har copyright på ordet, blir begrepet også brukt i markedsføring av bygg som ikke er særlig strømeffektive. For å rydde opp i kaoset er det blitt laget flere detaljerte beskrivelser av hva en lavenergibolig egentlig er. Husbanken i Norge definerer en lavenergibolig ut fra en rekke tekniske krav, men kort oppsummert bør en lavenergibolig i løpet av et år ikke bruke mer enn 30 kilowattimer strøm til oppvarming per kvadratmeter (kWh/m2) av boligen. Det totale strømforbruket bør ikke overstige 100 kWh/m2. Til sammenlikning bruker en nybygd norsk bolig i gjennomsnitt 171 kWh/m2 i året.
Selv om lavenergiboliger er forholdsvis nytt i Norge, er det på full fart inn også her. Husbanken jobber målrettet for å få flere lavenergiboliger. Målsettingen er at innen fire år skal minst halvparten av boligene som får støtte være lavenergiboliger. Så om du søker om boliglån vil husets energibehov bli vurdert og et godt prosjekt vil kunne få ekstra tilskudd.
Det er ikke sikkert utviklingen stopper her. Allerede i dag er det fullt mulig å bygge hus som er enda mer energigjerrige. De kalles passivhus og ifølge Husbanken bør et passivhus bruke bare halvparten av det et lavenergihus trenger til oppvarming. Passivhus har ikke slått like godt an i Tyskland som lavenergiboliger, forteller arkitekt Müller.
- Det for dyrt å bygge passivhus. Foreløpig handler passivhus mest om image, sier han.
Men det tror han kan komme til å forandre seg. Kanskje blir energiplusshus neste generasjons byggestandard.
- Det er mulig i dag å bygge hus som produserer mer energi enn det bruker, men det er ikke lønnsomt fordi byggekostnadene er for store, forteller Müller.
Mens tykkelsen på veggene øker i takt med at behovet for elektrisk oppvarming minker, spår Müller at veggene kommer til å bli tynnere igjen. Han tror forskning vil gi oss billigere og bedre byggematerialer:
- I framtida vil energiprisen gå opp og byggekostnaden gå ned.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktør for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)