Når det analoge bakkenettet for TV avsluttes om få år, blir aviser og blader de eneste mediene som ikke er digitale. Den digitale mediehverdagen innebærer også at vi omgir oss med kopisperrer.
ALLEREDE I FLERE ÅR har elektronikkindustrien og de store internasjonale medieselskapene samarbeidet om å bygge kopibeskyttelse inn i TV-apparater og DVD-opptakere. Og disse produktene har vært på markedet lenge allerede. Hvis du har en digital TV med HDMI-inngang, har du ganske sikkert denne kopibeskyttelsen som kalles High-bandwidth Digital Content Protection (HDCP).
Har du en HD-skjerm, skal du være glad om den har HDCP. For hvis ikke, vil skjermen gå i svart når du forsøker å se kopibeskyttede TV-sendinger. HDCP er finurlig, men enkelt sagt hindrer det deg i å ta opp TV-programmer i HD-format, og laste det opp på nettet.
I prinsippet kan det samme skje med DAB-radiosendingene, selv om en tilsvarende kopisperre for radio ikke er planlagt. Imidlertid kommer også det digitale sendenettet for TV til å formidle radiokanaler, og her vil det trolig være enklere å bygge inn kopibeskyttelsessystemer i TV-mottakeren.
Så selv om digitaliseringen av elektronikken gir oss forbrukere bedre produkter, gir den også elektronikkindustrien og rettighetshaverne langt bedre muligheter til å styre oss forbrukere. Vi må nok bare venne oss til at elektronikken som finnes i butikkene ikke kan lese alle formater. En TV-skjerm kan ikke vise alle TV-sendinger, og en mp3-spiller kan ikke spille musikkfiler fra de vanligste nettbutikkene.
Digital Rights Management (DRM) kalles det på engelsk, og det handler om mer enn kopisperrer. Det handler like mye om bruksbegrensninger og å hemme konkurransen. De som kjøper musikk fra nettet har allerede merket seg at musikknettbutikkene legger begrensninger på hvordan du kan bruke musikkfilen du har kjøpt. Apple og Microsoft har hvert sitt filformat med kopibeskyttelse. Det betyr at du bare kan spille musikken på visse spillere, og det er begrensninger på hvor mange ganger du kan laste filen fra PC-en til mp3-spilleren. Etter et visst antall ganger «dør» filen. Så egentlig eier du ikke musikkfilen du har betalt for, men har kjøpt en bruksrett som bare gjelder under visse vilkår.
Den europeiske forbrukerorganisasjonen Beuc undersøkte i høst bruksbegrensningene på musikk kjøpt hos ulike nettbutikker. Ikke bare varierer betingelsene veldig fra nettbutikk til nettbutikk, men vilkårene er ofte gjemt bort og vanskelig å forstå.
«Watermarking», eller vannmerking, er en ny type kopibeskyttelse som er på vei inn. Den kan effektivt hindre at musikk, eller andre filer kjøpt på nettet, lastes opp på nettet igjen og piratkopieres. Når du registrerer deg i nettbutikken, blir navnet ditt skrevet inn i selve musikkfilen. Det vil ikke være mulig å fjerne dette «vannmerket», og det gjør at filen kan spores tilbake dersom du driver med piratkopiering over nettet. Systemet legger opp til at forbrukeren fritt og så mye han vil kan bruke musikken han har kjøpt, så lenge han ikke distribuerer filen over nett.
Men det gjenstår å se om det slår an hos rettighetshaverne. Synes de det er en god nok kopisperre, eller foretrekker de kopisperrer som begrenser forbrukernes valgfrihet?
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)