Dersom du kjøper en vare eller tjeneste og ikke får det du har krav på, må du rette en klage til selgeren. Men hva om selgeren er useriøs eller går konkurs? Står du da på bar bakke? Ikke hvis du har handlet med kredittkort.
En relativt ukjent bestemmelse i Kredittkjøpslovens § 8 gir deg som forbruker ekstra gode rettigheter om du har handlet med kredittkort. Loven fungerer også som incentiv for å rydde bort useriøse selgere fra markedet. Den store økningen i kredittkjøp nødvendiggjør i følge Forbrukerrådet bred informasjon om rettigheten.
Den aktuelle regelen i kredittkjøpsloven, gjør det mulig å fremme pengekrav mot kredittyter dersom du har kjøpt en mangelfull vare eller tjeneste på kreditt, og kravet er fremsatt til selger. Regelen fungerer dermed som en sikkerhetsventil når forbrukeren støter på useriøse selgere eller tjenesteytere.
> Slik klager du til kredittyter
Denne rettigheten er ikke så godt kjent?
- Nei, den er kanskje ikke det blant folk flest. Men utviklingen i samfunnet, med økt handel med kredittkort på internett og i utlandet, har forsterket behovet for regelen, siden dette betyr at forbrukeren ofte har et fjernere forhold til selgeren enn før. Hvis utviklingen fortsetter vil dette kunne bli en svært viktig forbrukervernbestemmelse, sier Forbrukerrådets direktør Erik Lund-Isaksen. Forbrukerrådet mener derfor det er nødvendig å bringe regelen sterkere fram i lyset.
Han understreker at Forbrukerrådet på ingen måte oppfordrer til å handle på kreditt, da dette ofte kan føre med seg ekstra omkostninger. Men dersom en forbruker likevel har benyttet en slik betalingsmåte, bør han være oppmerksom på at denne sikkerhetsventilen finnes.
Selv om regelen kanskje ikke er kjent blant folk flest, er den benyttet i avgjørelser i Forbrukertvistutvalget og Bankklagenemnda, til forbrukerens fordel.
- Bestemmelsen har vist seg særlig effektiv ved kjøp av andeler i ferieklubber i Syden. Her dreier det seg ofte om rein svindel, hvor forbrukerne lures til å betale inn store pengesummer uten å få noe igjen. Og å klage til de utenlandske ferieklubbselgerne er som regel nytteløst. Har du da betalt med kredittkort kan du i følge loven i tillegg sende en klage til kredittyter, som er pliktig å betale tilbake pengene, forteller Lund-Isaksen.
Andre tilfeller hvor det kan være hensiktsmessig å klage til kredittyter, er ved kjøp på nettet eller i utlandet, hvor det ofte kan være vanskelig å komme i direkte kontakt med selgeren, eller i tilfeller hvor selgeren rett og slett går konkurs.
- Men det er viktig å huske at bestemmelsen uansett er gyldig for alle forbrukerkjøp, det vil si alle kjøp av varer og tjenester fra en næringsdrivende, forteller Lund-Isaksen. Men du må som sagt ha handlet på kreditt.
Bakgrunnen for lovbestemmelsen er det gjensidige interessefelleskap som finnes mellom selger og kredittyter, og oppfordringen det gir kredittyterne om å kun knytte seg til seriøse selgere.
Forbrukerrådet mener at kredittytere og forbrukere har en felles interesse i å fjerne useriøse selgere.
- Etter vårt syn innebærer kredittkjøpsloven § 8 en verdifull mulighet til en effektiv opprydning i mange markeder. Eventuelle klager fra forbrukere vil gi kredittselskapene incentiv til å luke bort useriøse aktører fra markedet. Dette vil igjen kunne styrke tilliten til disse markedene, til fordel for alle parter, forteller seniorrådgiver i Forbrukerrådet, Jon-Andreas Lange.
Vi har det siste året brukt regelen til å kreve refusjon på vegne av mennesker som er lurt av såkalte ”ferieklubber”, med gode resultater. Vi har også opplevd at et useriøst selskaper har tilbakebetalt et betydelig beløp til en forbruker, etter at vi varslet at vi i motsatt fall ville rette kravet mot kredittyteren. Frykten for å miste tillatelse som brukersted vil nok virke oppdragende for mange og vil kunne løse saker også uten at kredittyter bringes inn, sier Lange.
Forbrukerrådet ønsker å sette sterkere fokus på forbrukervernet som ligger i kredittkjøpslovens § 8, og har derfor sendt et brev til de fleste banker og finansieringsinstitusjoner i Norge hvor man forventer et samarbeid rundt loven.
- Vi ser det som viktig at kredittytere selv bidrar med klar rettighetsinformasjon i avtalevilkår og markedsføringsmateriell. Vi oppfordrer derfor alle kredittytere til å sørge for at deres informasjon om forbrukernes rettighet etter § 8 gjøres så klar som mulig, forteller Lange.
- Forbrukerrådet håper at vi i samarbeid med kredittytersiden kan få til et velfungerende samarbeid omkring praktiseringen av kredittkjøpsloven § 8, slik at vi sammen kan fjerne useriøse aktører og styrke tilliten til markedene. Vi tror dette vil være i alle seriøse aktørers interesse, sier seniorrådgiver Jon Andreas Lange i Forbrukerrådet.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
Kredittkjøpsloven § 8:
Kjøperens innsigelser mot annen kredittyter enn selgeren
"Ved forbrukerkredittkjøp kan kjøperen overfor annen kredittyter enn selgeren gjøre gjeldende de samme innsigelser og pengekrav på grunnlag av kjøpet som han kunne gjøre gjeldende mot selgeren..."
Hvem er kredittyter?
Kredittyteren er den bank eller finansieringsinstitusjon som har innrømmet deg kreditt. Rent praktisk vil kredittyter som regel være det selskap som har utstedt kredittkortet. Dette står vanligvis på selve kortet. Har du for eksempel et Nordea Mastercard, er Nordea kredittyter.
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktør for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)
