Forbrukerrådet vil ha sterkere tilsyn med kosmetiske produkter for å sikre forbrukerne mot helseskader. Men om uhellet likevel skulle være ute, og folk blir skadet av kosmetiske produkter, bør de ha krav på en skikkelig erstatning.
Dette er innspill Forbrukerrådet har sendt Helse- og omsorgskomiteen, før komiteen legger fram sin innstilling til Lov om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m. (kosmetikklova) onsdag 30. november.
Forbrukerrådet er skuffet over at komiteen ikke har lagt opp til en åpen høring om loven.
- Vi har jobbet mye med kosmetiske produkter og problematikk knyttet til både helse- og miljøaspekter, og har viktige synspunkter som fortjener å bli hørt, sier rådgiver Line Andersen i Forbrukerrådet.
Andersen forteller at Forbrukerrådet er enig i mye av lovutkastet, men at det særlig er tre hovedpunkter som organisasjonen mener det er svært viktig at komiteen vurderer, og på en eller annen måte tar med i sin innstilling:
Forbrukerrådet mener at en god lov er ikke nok for å sørge for helsemessig sikre produkter.
- Mattilsynets kapasitet til å føre tilsyn og kontroll, samt å bidra til regelverksutvikling og regulering av enkeltstoffer i EU, må økes, hevder Andersen. Det må også så rask som mulig opprettes et forbrukervennlig meldesystem for innmelding av farlige kosmetiske produkter, og innmeldte saker må i fremtiden følges opp skikkelig.
I følge Andersen har miljøhensyn hittil vært fraværende i myndighetenes regulering av og tilsyn med kosmetiske produkter. Dersom miljøkrav ikke tas inn i den nye kosmetikkloven, forutsetter Forbrukerrådet at miljømyndighetene fra nå av vil ha en aktiv myndighetsutøvelse også på kosmetikkområdet med hjemmel i produktkontrolloven.
Dersom en forbruker har fått skader av et kosmetisk produkt, vil han i dag kun ha krav på å få dekket sine økonomiske utgifter i forbindelse med skaden etter vanlige skadeerstatningsregler. For å kunne ha krav på mèn-erstatning, må man i Norge ha blitt påført en invaliditetsgrad på 15 % eller mer.
- En lavere terskel for mèn-erstatning, samt en adgang til ”tort og svie”-utbetaling vil etter Forbrukerrådets mening både gi forbrukerne en form for oppreisning etter påført skade/ubehag, og vil kunne virke preventivt fordi bransjen får et større økonomisk ansvar slik at de i større grad må skjerpe sine rutiner for å forhindre at forbrukeren påføres ubehag eller skade ved bruk av deres produkter, sier juridisk rådgiver Helga Skofteland i Forbrukerrådet.
Forbrukerrådet har derfor foreslått at det tas inn en hjemmel om økonomisk kompensasjon i den nye loven. Sekundært oppfordres Stortinget til eksplisitt å be om at erstatningsansvar for tort og svie i forbindelse med denne typen produkter blir tatt inn i mandatet for det lovutvalget Justisdepartementet planlegger å sette ned.
Forbrukerrådet antar at ingredienser fra genmodifiserte organismer (GMO) i økende grad også brukes i kosmetiske produkter. For bruk av genmodifiserte ingredienser i mat og fôr har vi i dag et strengt regelverk. For kosmetiske produkter finnes det verken særlig mye kunnskap om bruken av genmodifiserte ingredienser, ei heller konkret regelverk ut over den generelle genteknologiloven som regulerer bruk av levende GMO..
- Vi mener at det bør settes samme krav til GMO i kosmetikk, som vi allerede har for mat. Dette må inkludere både miljø- og helsevurderinger, hensyn til bærekraftig utvikling og samfunnsnytte, og krav om merking slik at forbrukerne kan foreta informerte valg. Om nødvendig bør norske myndigheter arbeide opp mot EU for å få til dette, sier rådgiver Line Andersen.
Les mer om Forbrukerrådets meninger om kosmetikkloven i:
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)
