Frykter A- og B-lag i forsikring

Hører til forsikring

Forbrukerrådet frykter for at lista for å få tegnet forsikring skal legges gradvis høyere – at de ressursvake kan bli utelukket – og at selskapene får for stort slingringsmonn til selv å bestemme hvordan risiko skal bedømmes.

John E. Andersson Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 20.09.2005 13:31

Forbrukerrådet har nå skrevet et høringssvar til justisdepartementets forslag om at forsikringsselskaper ikke uten saklig grunn skal kunne nekte en person forsikring på vanlige vilkår (ny §§ 3-10 og 12-12 i forsikringsavtaleloven).

- Vi frykter at forsikringsselskapene gjennom sine alminnelige vilkår kan utelukke ressurssvake grupper fra forsikringsmarkedet, slik som de som ikke kan tegne kollektive avtaler, de som ikke har behov for så mange forsikringer som selskapet krever, eller grupper som ikke har økonomiske ressurser til å ha internett, sier advokat og juridisk rådgiver Helga Skofteland i Forbrukerrådet.

- I tillegg utelukker forsikringsselskaper stadig oftere folk med betalingsanmerkninger.

Lista legges høyere
- Vi merket en markant økning av henvendelser de siste årene, hvor forbrukere klager på at de blir nektet å tegne forsikring eller at selskapet ikke vil fortsette forsikringsforholdet. Vårt inntrykk er at lista for å få tegnet forsikring gradvis er blitt lagt høyere, både innenfor liv – og skadeforsikring.

For stort slingringsmonn
Forbrukerrådets innvending til forslaget som nå foreligger fra Justisdepartementet er at den er for skjønnsmessig formulert, og gir selskapene for stort slingringsmonn til selv å bestemme hvordan og ut fra hvilke kriterier risikoen skal vurderes.

- I tillegg savner vi et krav til årsakssammenheng. Selv om det for eksempel statistisk kan påvises en større skaderisiko hos personer med betalingsanmerkninger, så foreligger det ingen faktisk årsakssammenheng, påpeker Skofteland.

Vil lovfeste retten
Forbrukerrådet har i lengre tid etterlyst en lovfestet rett til forsikring. Forbrukerrådet er imidlertid skuffet over det fremlagte forslaget, som i liten grad inneholder konkrete forbedringer, men er mer en kodifisering av gjeldende rett.

Etter Forbrukerrådets mening er det uheldig at de vage grensene for hva som skal være saklig og rimelig grunn for avslag på en forsikringssøknad opprettholdes, da det nettopp er disse spørsmål som har vært tema i de mange klagene Forbrukerrådet har mottatt og som også har vært behandlet i forsikringsskadenemnda

Tar ut de med høy risiko
- Utviklingen både skremmer og bekymrer oss. Spesielt på bakgrunn av at det kan se ut som at selskapene innhenter data som gjør at de kan selektere ut de gruppene som de mener kan ha høy risiko.
- Som eksempel kan betalingsanmerkninger nevnes. Forbrukerrådet frykter imidlertid at det i neste omgang kan dukke opp spørsmål fra selskapene som kan gå på evner, yrke, arbeidsledighet, trygdede etc.

Ønsker ikke ”problemkunder”
- Det er i grunnen bare selskapenes egen fantasi som setter grenser – slik det er nå. Vår bekymring går ut på om det faktisk ikke er en reell skaderisiko som ligger bak selskapenes avslag, men at det i virkeligheten er slik at selskapene rett og slett ikke ønsker å inngå avtaler med de kundene som de tror kan bli ”problemkunder”.

- Fra vårt ståsted ser det ut som om selskapene mao. bare ønsker å ha ”de beste kundene”. Etter Forbrukerrådets mening ødelegger en slik antiseleksjon noe av tanken med forsikring, nemlig det å spre risiko på alle, heter det i høringssvaret fra Forbrukerrådet.

I en periode avslo en del selskaper forespørsel om nytegning hvis forbrukeren hadde betalingsanmerkning, og begrunnet dette med økt kredittrisiko. Da Forbrukerrådet og Forsikringsklagekontoret påpekte at dette kunne unngås ved å innta en kontantklausul i avtalen, endret selskapene begrunnelsen til at betalingsanmerkninger gav økt skaderisiko, dvs. selskapene mente at folk som slurvet med økonomien sin også ville være uaktsomme på andre områder.

- Forbrukerrådet mener det er uriktig av selskapene å trekke inn slike forhold som kriterium ved forsikringstegning, sier Helga Skofteland.

De gode risikoene
Videre foreligger det nå en del kollektive forsikringsavtaler der det er inngått avtaler mellom bestemte grupperinger og forsikringsselskap. Et eksempel er Juristforbundets kollektive avtale med Vital. Forsikringspremien er svært gunstig og det må vel kunne antas at det har noe å gjøre med at jurister er gode forsikringsrisikoer.

Tilsvarende avtaler foreligger for en rekke andre yrkesgrupper som er ventelig gode risikoer. På denne måten slipper Vital å tegne forsikring med de andre som er presumptivt dårligere risikoer.

- Dette resulterer i at de høy risiko må gå ut på det åpne markedet for å tegne forsikring. Prisene er der vesentlig høyere enn for de som kan få forsikring gjennom de kollektive ordningene, påpeker Helga Skofteland.

Frykter A- og B-lag
- Forbrukerrådet frykter at man på sikt kan få et A og B lag av forsikringstakere; de som kan tegne billige kollektive forsikringer og de som ikke kan det.

- Spesielt vil de som ikke er fagorganiserte eller som av ulike årsaker ikke er inne på arbeidsmarkedet, arbeidsledige, hjemmeværende, sosialklienter etc. kunne falle urimelig dårlig ut, i verste fall risikere å ikke få tegnet forsikring i det hele tatt, dersom selskapene skulle komme til å kun tilby kollektive forsikringer. Dette er en situasjon som ligger tett opp til kontraheringsnektelse, og som vi finner svært uheldig, sier Helga Skofteland.

Forbrukerrådet er også svært overrasket over at lovforslaget mangler en bred politisk verdivurdering knyttet til hva som er akseptabelt/uakseptabelt som begrunnelse for å nekte forbrukere forsikring. Forbrukerrådet mener at de samfunnsetiske dilemmaene som reises i disse sakene, bør avklares politisk og ikke overlates til forsikringsskadenemnda eller den enkelte dommer. Etter Forbrukerrådets syn er det derfor svært viktig at det snarest nedsettes et bredt politisk utvalg som ser nærmere på innholdet av saklig nektelse, og som også vurderer de enkelte typetilfellene.

Forlanger tre forsikringer
I høringssvaret peker Forbrukerrådet også på en annen form for kontraheringsnektelse: Noen selskaper forlanger at man må tegne minst tre forsikringer for å bli kunde i selskapet. Det tas ikke utgangspunkt i personopplysninger, men det er mange grupper i befolkningen som ikke trenger tre forsikringer, og som derfor faller utenfor selskapets alminnelige vilkår for tegning. F.eks. vil en leietaker som ikke har bil, sjeldent ha bruk for annet enn en innboforsikring og kanskje en reiseforsikring. Reiseforsikring har imidlertid de fleste allerede gjennom sin betalingskortsavtale.

Et annet eksempel kan være selskaper som kun tilbyr forsikring over internett. På denne måten slipper selskapene å tegne forsikring med ressurssvake grupper som ikke har råd til pc og internett.

Bør være karantenetid
Dersom det gis avslag for eksempel fordi forsikringssøker er tatt for forsikringssvindel eller har hatt mange forsikringstilfeller i løpet av de siste årene, mener Forbrukerrådet det må gis en hjemmel for at slike kunder ikke kan ”svartelistes” for en ubegrenset periode. Nemndpraksis viser at det er behov for en slik lovregulering, og Forbrukerrådet mener at en karantenetid på tre år bør være lenge nok.

Forbrukerrådet er enige i departementets forslag om en utvidelse av Forsikringsskadenemndas mandat, og tror i likhet med departementet at det ikke vil få store konsekvenser for saksmengden verken ved Forsikringsklagekontoret eller i nemndene. - Det er imidlertid viktig at sakene gis prioritet ved kontoret og i nemndene all den tid forsikringssøker står uten forsikring i denne perioden, sier Helga Skofteland.