Slik leser du meningsmålinger

Er det i det hele tatt noen vits i å lese meningsmålinger? Joda, hvis du tolker dem med fornuft.

Lise Swensen Journalist, 09.09.2005 12:03

Vi har sammenfattet rådene Forbruker-rapporten har fått fra statsviter og valgkommentator Kristin Hoff, direktør John Lauring Pedersen i Norstat, og avdelingsleder Roar Hind i TNS Gallup.

• Opplyses det om hvordan spørreundersøkelsen er gjennomført? Disse opplysningene bør stå sammen med måleresultatene: Hvor mange er spurt, når er de spurt og hvordan er intervjuene gjennomført, er det for eksempel telefonintervjuer? Svarprosenten skal også opplyses. Dessuten skal det opplyses om hvem som har gjennomført undersøkelsen, og hvem som er oppdragsgiver.

• Ikke tolk målingene bokstavelig!

• Det er utviklingen som er interessant. Legg ikke vekt på enkeltmålinger! Du kan nesten alltid stole på retningen i tendensen, det vil si om et parti stiger eller synker. Det er størrelsen på endringen som er usikker.
• Minst 800 - 1000 personer bør være spurt. Da vil feilmarginen ligge på +/- 3,1 prosent for de store partiene og +/- 1,1 prosent for de små.

• Vær forsikting når du sammenlikner målinger fra ulike meningsmålingsinstitutt! Forskjellene kan skyldes at de har ulike utvalgsmetoder, for eksempel at det ene instituttet ikke ringer til personer med mobiltelefon.

• Noen partier hopper mer opp og ned på meningsmålingene enn andre. Sosialistisk venstreparti og Fremskrittspartiet er typiske «hoppe-partier».

• Plutselige endringer i oppslutningen til et parti, er en indikasjon på at målingen er gal. Hvis neste måling viser samme resultat, er det større grunn til å stole på målingene.

• En firedel av velgerne bestemmer seg i ukene før valget. Derfor varierer meningsmålingene mer nå enn ellers i året.

• Dessuten er 1 av 20 meningsmålinger statistisk sett gale. Sånn er det bare.