Ta pennen fatt i butikken – og husk kopi

Hører til miljøinformasjon

Det var ikke så lett som vi trodde å ta butikkene på dårlig miljøinformasjon. Klagenemnda avviste klagen vår. – Dette viser at våre myndigheter har langt igjen når det gjelder å tenke i forbrukerperspektiv, altså nedenfra, sier Stine Wohl Sem i Forbrukerrådet.

Ellen Morland Journalist, 14.04.2005 05:00

MILJØINFORMASJONSLOVEN er over et år gammel, men veiledningen til hvordan man går fram hvis man vil klage er ennå ikke på plass. Dette skulle være lett tilgjengelig, hos klagenemnda, i Forbrukerrådet, kanskje i HSH, og andre stedet det er lett for folk å få tak i det, mener Stine Wohl Sem i Forbrukerrådet.

– Hvis denne loven skal virke etter forutsetningene, må Miljøverndepartementet informere mye bedre, understreker hun.

Må spørre butikksjefen

I forrige utgave fortalte vi om butikkrunden Forbruker-rapporten var på. Vi ville sjekke om loven var kjent ute i butikkene. Miljøinformasjonsloven gir oss rett til å få vite hva et produkt inneholder hvis vi har grunn til å tro det er stoffer som kan gi helseskade eller miljøbelastning. Den gir oss også rett til å få opplysninger om under hvilke forhold et produkt er fremstilt.

Som sagt så gjort. Vi tok turen til fem elektriske butikker, fem dagligvarebutikker og fem tekstilbutikker. De fikk hvert sitt spørsmål, og få kunne gi oss et skikkelig svar. Da sendte vi klage til klagenemnda for miljøinformasjonsloven. I e-posten forklarte vi hva vi hadde spurt om, at vi hadde lagt igjen kontaktinfo i butikken og ikke fått svar. Men dette holdt ikke for klagenemnda. I brevet vi fikk tilbake, anbefales vi å stille spørsmålene til butikkene skriftlig. Bare da kan klagenemnda forholde seg til saken. Ellers er det uklart om butikkene har fått en reell anledning til å svare på spørsmålene våre, mener sekretariatet for nemnda. I en hektisk arbeidssituasjon kan man altså ikke forvente at betjeningen i butikkene kan håndtere den slags henvendelser.

Mer info kommer

Loven krever ikke at henvendelsen til butikken skal være skriftlig. Likevel vil nemnda ha det slik hvis man vil klage. Det gir nemnda dokumentasjonen som skal til for å behandle klagen.

Wohl Sem er svært lite fornøyd med myndighetenes innsats, og at klagenemnda ikke godtar at man har stilt muntlige spørsmål til betjeningen i butikken. Forbrukerrådets holdning er at det skal være en lav terskel for hvordan henvendelsen i butikken skal skje. De skal være enkelt å stille et spørsmål og en selvfølge at man blir tatt på alvor.

– Jeg forstår at nemnda må forholde seg til det som er skriftlig, men da må de også lage en veiledning i hvordan man skal gå fram. Dette burde vært på plass da loven trådte i kraft, påpeker hun.

Einar Bratteng i Miljøverndepartementet opplyser at informasjon om hvordan man klager snart kommer.

Av klagenemndas hjemmeside går det fram at det bare er miljøorganisasjoner og en ekspert i toksikologi som har fått behandlet klagene sine. Bratteng forteller at det også har kommet inn en klage fra en privatperson. Alle klagerne har henvendt seg skriftlig til de foretakene de har ønsket miljøinformasjon fra. Forbruker-rapporten er de første som tester ut denne måten å gjøre det på.

– Noen i butikken må være klar over at slike spørsmål kommer. Loven oppfordrer jo nettopp til bevissthet rundt denne typen spørsmål, sier Wohl Sem.