Ikke bli lurt i skolejungelen

Hører til privatskole

Det er fritt fram for å starte både privat- og piratskoler. Mange har flotte navn og skyhøye skolepenger. Før du betaler, bør du undersøke grundig.

Henrik V. Ebne Informasjonsrådgiver/journalist, 05.04.2005 05:00

Oppdatert: 13.12.2005

HVERT ÅR setter mange ungdommer seg i gjeld for å finansiere utdannelse ved tvilsomme privatskoler. Skolepenger på hundre tusen kroner årlig er ikke uvanlig. På skolenes nettsider og brosjyrer, som gjerne deles ut ved utdanningsmesser, bugner det av visjoner, selvskryt, luftige studieplaner og smilende ungdommer. Interiørdesigner, eksponeringsdesigner, make-up artist, negledesigner og spa-terapeut er noen av titlene du kanskje kan smykke deg med hvis du graver dypt i lommeboka. Dessverre er mange vitnemål knapt verdt papiret de er skrevet på. Noen er seriøse og har drevet i mange år. Andre er døgnfluer. Så det gjelder å vite hva slags skole man satser tid og penger på.

Fritt fram

Så lenge du ikke mottar offentlig støtte eller bruker vernede titler i markedsføringen, er det bare å kjøre på. Og siden det ikke kreves offentlige godkjenninger, blir det opp til den enkelte elev å vurdere om undervisningen som tilbys er verdt å satse på.

- Private skoler befinner seg i et markedssystem. En del skoler følger de offentlige læreplanene. Andre er godkjent med alternative læreplaner. En del skoler driver helt privat etter eget pensum og uten noen form for godkjenning. Å velge skole krever derfor at man setter seg inn i hvilket nivå skolene underviser på. Sjekk også hvilken formell kompetanse de ulike skolene gir, sier Bjørg Ølstad som er undervisningsdirektør hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Ikke alle 19-20-åringer tar seg bryet med å undersøke kvaliteten på skoler med det som på nettet ser ut som drømmeutdanningen. Det koster ofte dyrt, og klagebunken hos Forbrukerombudet og Forbrukerrådet vokser i takt med etableringen av useriøse skoler.

- Hvis jeg vil starte en privatskole for hudpleiere, kan jeg for eksempel markedsføre meg på følgende vis: Møre og Romsdals første privatskole for hudpleiere. Påmelding så snart som mulig. Skolestart i april. Eksamen i januar 2006. Klarer jeg å få femten elever til å betale hundre tusen kroner, blir jeg millionær. Ikke har jeg gjort noe ulovlig heller, sier Nina Kristiansen Holsvik som føler at hun ikke har fått den utdannelsen hun har betalt for tidligere. Derfor vil hun nå opprette en organisasjon for å ivareta elevrettighetene for folk som føler at lærdommen ikke står i forhold til kostnadene.

Kostbar lærdom

Mange av de tidligere elevene ved Interiørdesigner- Dekoratør Skolen på Lillestrøm er så misfornøyde med undervisningen at de har saksøkt skolen. Dette er bare en av mange skoler som er klaget inn til Forbrukerrådet. Men i denne saken har elevene allerede vunnet over skolen i forliksrådet, uten at det fikk skolen til å bøye av. I skolens brosjyre loves elevene 828 timer undervisning for skoleåret 2003. Skolepengene var på 46 900 kroner. I stedet for den lovede undervisningen, ble elevene i stor grad overlatt til selvstudium. I tillegg førte manglende oppmøte fra lærere til at klasser ble slått sammen. Et klart kontraktsbrudd, mente elevene og krevde 19 229 kroner i prisavslag. Skolen nektet å betale. Dermed havnet saken i Skedsmo Forliksråd hvor skolen ble dømt til å betale 20 000 kroner til hver av elevene. Skolen godtar ikke dommen, og saken skal nå behandles i Nedre Romerike Tingrett. Forbrukerrådet skal føre saken på vegne av elevene som ellers ikke ville hatt økonomi til å få saken rettslig behandlet. Skolens advokatkontor Simonsen Føyen opplyser at saken endte i forlik i vår.

Dyr jus

Det er i det hele tatt ingen enkel oppgave å få medhold i klager på skoler som gir slett undervisning. Noen bryter reglene for villedende reklame, noe som i så tilfelle er en sak for Forbrukerombudet. Andre leverer ikke den lovede kunnskap eller har urimelige kontraktsvilkår, i så tilfelle en sak for Forbrukerrådet. Setter skolen seg på bakbeina, må sakene opp i rettssystemet. Det er dyrt og risikabelt, særlig for unge mennesker som kanskje allerede har tatt opp lån for å betale skolepengene. Dermed slipper mange skoler unna med feil og mangler.

- Det er bare en brøkdel av misfornøyde elever som henvender seg til oss. For å få en bedre oversikt over problemet med skoler som ikke leverer den undervisning de har lovet, oppfordrer vi flere til å kontakte Forbrukerrådet, sier jurist Helga Skofteland i Forbrukerrådet som også skal føre saken på vegne av de misfornøyde studentene ved Interiørdesigner- Dekoratør Skolen.