Testene du finner i Forbruker-rapporten, er et resultat av 50 års erfaring og et samvittighetsfullt samarbeid mellom en global familie av forbrukertidsskrifter.
DET BEGYNTE for rundt 50 år siden. Forbrukerorganisasjonene i Europa opplevde at det var vanskelig å få avisene og magasinene til å trykke forbrukerstoff som kunne fornærme annonsørene. I løpet av dette tiåret vokste det fram en rekke europeiske forbrukertidsskrifter som publiserte vareundersøkelser. I 1958 kom det norske Forbrukerrådet med Forbruker-rapporten. I første nummer ble absorpsjonskjøleskap og nylonstrømper testet. Allerede den gang fantes det nasjonale normer for hvordan produkter skulle testes, og kjøleskapene ble testet i henhold til den tyske standarden, mens nylonstrømpene ble testet etter British Nylon Spinners metode for testing av glatte nylonstrømper.
Kjente bransjestandarder har altså alltid vært utgangspunktet når vi tester produkter. Etter hvert har de fleste bransjestandardene blitt avløst av EUs harmoniserende standarder, eller globale standarder som ISO-standardene. Men produsentene slipper ikke så lett unna. Vi vil vite mer om produktene. I samarbeid med de andre forbrukerbladene lager vi derfor et testprogram som i detalj beskriver alle prøvelsene produktene må gjennom. Vi synes at solkrem er mer enn bare solfaktor, og testprogrammet beskriver blant annet hvordan den fuktighetsgivende effekten undersøkes.
Forholdene produktene prøves under er også ofte beskrevet. For eksempel skal TV-apparater stå på i 100 timer før målingene starter og den relative luftfuktigheten skal ligge mellom 40 % og 60 % RH.
Etter 50 år er det meste blitt testet før, men for hvert test som gjennomføres blir testprogrammet sett over. Så når noen av forbrukerbladene er blitt enige om å lage en test, reviderer de i fellesskap testprogrammene eller lager et nytt.
Samarbeidet mellom de europeiske forbrukerbladene er etter hvert blitt globalt. I dag teller International Consumer Research & Testing (ICRT ) 35 medlemmer i 31 land, på alle kontinenter unntatt Afrika. Du kan derfor finne den samme testen publisert i både Australia, Brasil og Norge. Men tyngdepunktet i samarbeidet ligger fortsatt i Europa, med de store forbrukerbladene Test i Tyskland, Which? i Storbritannia, Consumenten i Nederland, Test Achats Magazine i Belgia og Que Choisir i Frankrike i styret for ICRT. Sammen når vi flere millioner lesere, noe som også gir stor makt. Nok til å sende bedrifter til skifteretten.
Det er ganske vanlig å bli truet med søksmål av sinte bedrifter som har kommet dårlig ut i testene. Som regel blir det med truslene, men søksmål er ikke uvanlig i denne bransjen.
Konsekvensene for de som får dårlig omtale i testene våre kan være store. Og det er et ansvar man skal ta på alvor, samtidig som leseren skal få vite sannheten om produktene. I aller første nummer av Forbruker-rapporten i 1958, kan vi lese: «Så langt vi makter vil vi ta for oss varegrupper og ytelser og på bakgrunn av saklige og upartiske undersøkelser og vurderinger orientere forbrukerne. Vi er klar over at det stilles store krav til en slik virksomhet, og vi vil forsøke å være vårt ansvar bevisst.» Med andre ord; selv om det snart er gått 50 år siden vi startet, er mye likt.
Så når testsjefene i de forskjellige landene stikker hodene sammen for å planlegge en test, er det ikke bare for å være sikre på at man undersøker alt det forbrukeren kan tenkes å være opptatt av. Det er like mye for å være sikre på at testen blir representativ. Og at resultatene vil tåle en rettssak.
Det er ingen tvil om at testbransjen er spesiell. Ikke minst på grunn av alle forholdsreglene vi må ta. Det mest iøynefallende når du blar gjennom Forbruker-rapporten, er at bladet er fritt for reklame. Alle tidsskriftene i ICRT-samarbeidet må forplikte seg til ikke å ha reklame eller på annen måte ha økonomiske bindinger til produsentene.
En annen spesiell forholdsregel vi følger, er at vi aldri mottar gratis produkter til testing fra produsentene. Og vi bestiller aldri produktene direkte fra produsenten heller. Nei, vi venter til produktene er å få kjøpt i butikken så går vi dit inkognito og handler produktene. Deretter blir produktene sendt til laboratoriet, som selvfølgelig også er hemmelig. Laboratoriet må holde hemmelig for omverdenen hva og hvordan de tester, samt resultatene. Ja, de må til og med holde hemmelig at de har gjennomført testen for ICRT. De fleste laboratoriene tar nemlig oppdrag fra både næringsliv og forbrukerorganisasjoner, og kan komme til å bli utsatt for upassende press fra andre kunder som vil påvirke resultatene.
Men ikke hele testen foregår i det skjulte. Etter at laboratoriet har avsluttet undersøkelsene, hender det ofte at produsentene får se resultatene før de står på trykk. Dette er en praktisk måte å sjekke om målingene er riktige på. Men fordi produsentene ikke får se evalueringen og hvordan deres produkt kommer ut i forhold til de andre produktene, har de sjelden innvendinger. Protestene kommer som regel etter at testen står på trykk og de ser hvilken plassering produktet fikk.
Alle disse forholdsreglene har sine ulemper. Hele prosessen fra vi bestemmer hva vi skal teste til testen står på trykk, tar mange måneder. Når laboratoriet er ferdig med sine undersøkelser og evalueringsrapporten er skrevet, gjenstår fortsatt mye arbeid før testresultatene publiseres i Forbruker-rapporten.
Markedet for elektronikk endres hele tiden, og av og til ser vi at enkelte produkter er på vei ut av markedet før vi får satt testresultatene på trykk. Dette problemet støter vi først og fremst på når vi tester elektronikk som mobiltelefoner, MP3-spillere og digitale kamera.
Når vi tester bilbarneseter, tar undersøkelsene så lang tid, og blir møtt med så stor interesse fra leserne, at ICRT kjøper de nyeste setene direkte fra fabrikken. Slik vil man sørge for at foreldre har så fersk kunnskap som mulig når de skal ut og handle bilbarneseter.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)