Hva spiser vi egentlig?

Hører til mat og helse

Du er hva du spiser, heter det. Kanskje ikke så rart at vi eser ut og blir syke.

Henrik V. Ebne journalist, 04.07.2005 05:00

KLUMPEN i magen vokser for hvert skritt, men alt for en god sak. Døra glir lydløst opp og ønsker velkommen til kalorienes Mekka. Å bestille pølse og cola klokken ti på ni om morgenen føles flaut. Men frykten for strenge blikk fra betjeningen viser seg å være ubegrunnet. For på Statoil-stasjonen i Oslo sentrum er det allerede fem kunder i pølsekø. Også hos McDonalds, to kvartaler unna, er frityrgrytene i full sving. To barnefamilier har tatt plass foran disken mens ivrige barnehender peker på de fargerike menyene. Etter to minutters venting, er BigMac-frokosten klar.

Etter å ha sett filmen «Super Size Me», der hovedpersonen blir helseløs etter å ha spist alle måltider hos McDonalds i 30 dager, bestiller vi time hos Norsk Matanalyse for å finne ut hva fettglinsende hurtigmat inneholder.

Ikke ett fett

Supermarkeder, bensinstasjoner og kiosker bugner av fargerike forpakninger som lover fristende måltider på en, to, tre. Perfekt for oss som lever i tiden og alltid er på vei til eller fra noe. Det ingen forteller oss er at produsentene må ta i bruk nye produksjonsmetoder for å lage denne maten. Skal maten bli billig og i tillegg holde seg frisk i butikkhyllene i uker og måneder, kreves det tilsetninger av konserveringsmidler, spesialbehandlet fett, farge og kunstig smak. Noe er ufarlig, noe usunt og noe direkte helseskadelig.

Vi har stort sett fått med oss at flerumettet fett er bra, og at mettet fett ikke er bra. Transfett er det færre som er klar over, selv om det er fettverstingen. Ifølge EFSA, som er EUs organ for matvaresikkerhet, medfører transfett enda større risiko for utvikling av hjertesykdom enn mettet fett. I Danmark er det allerede kommet strenge regler for bruk av transfett i matvarer. I Norge henger vi etter. Her på berget brukes fremdeles transfett i ferdigmatprodukter. Fordelen med transfett er at det ikke harskner, noe som forlenger holdbarheten. Dessverre korter det levetiden for de av oss som spiser denne maten. Så lite som ett gram transfett om dagen er nok til å kunne skade helsen. I Norge er det heller ingen plikt til å oppgi hvor stor andel av fettinnholdet som er transfett. Men finner du ord som «herdet vegetabilsk olje» eller «hydrogenert olje» i innholdslisten, betyr det i klartekst transfett. Datostemplede kaker og kjeks samt frityrstekt mat innholder ofte transfett. Da Forbrugerstyrelsen i Danmark testet ulike matvarer, fant de helseskadelige mengder med transfett i kaker, karameller, softis, pommes frites, diverse pålegg og mikrobølge-popkorn.

Moderne produksjon, kravet om billig mat fra oss forbrukere og krav til økt inntjening i næringsmiddelindustrien, gjør at det som ser sunt ut ikke nødvendigvis er så sunt. For på ferden fra jord til bord, skjer det mye med maten.

Næringsfattig

Moderne tomater og agurker vokser ikke lenger i jord. De vokser i en liten klump steinull, plassert i en renne der det sirkulerer en blanding av vann og kunstig næring. Det betyr mindre innhold av mineraler og sporstoffer. Og alle som selv har dyrket tomater med kjærlighet og naturgjødsel, er i hvert fall ikke i tvil om hvilke som inneholder mest smak. De perfekte eplene i fruktdisken er perfekte for øyet fordi de er odlet fram med massevis av kjemikalier. Og selv om det finnes strenge grenseverdier for hvor mye rester av sprøytemidler maten kan inneholde, er det forsket lite på hva summen av alle de ulike stoffene betyr for helsen vår. Moderne landbruk kan også påvirke næringsverdien av kjøtt. Ifølge britiske myndigheter (Food Commission) er ikke lenger kyllingkjøtt like sunt og magert som før. Trange bur og selektiv avl gjør at kyllingkjøttet nå inneholder mer fett enn før. En grillet kyllingfilet på hundre gram inneholder cirka 100 kalorier mer i dag enn for 30 år siden, ifølge Food Commission.

Mye av det vi tror er kjøtt, er i tillegg helt andre ting. Det er for eksempel vanlig å tilsette stoffer i bacon og skinke som binder vann. Når du steker det, krymper det kraftig. I tillegg tilsettes mange kjøttprodukter fett, spekk og såkalt MUK som er billigere enn kjøtt. For å få mer smak og øke holdbarheten, tilsettes ferdigmaten store mengder sukker og salt. Selv tilsynelatende sunne frokostblandinger kan være de reneste sukker- og saltbombene, noe som på sikt kan føre til diabetes 2 eller høyt blodtrykk.