MUK i maten

Hører til merking av mat

Maskinbehandlet slakteriavfall, MUK eller mekanisk utbenet kjøtt, er en billig måte å drøye dyrt kjøtt på. Det er ikke tillatt å kalle MUK for kjøtt, men det gjøres likevel.

Henrik V. Ebne Informasjonsrådgiver/journalist, 27.06.2005 13:47

MUK er ikke noe bransjen liker å snakke om. Men kravet om billigere kjøttvarer fører til at stadig mer av skrottene utnyttes. MUK er en masse som lages ved at bein og annet avfall fra slaktede griser og fjørkre sendes gjennom en spesiell maskin. Disse MUK-maskinene behandler slakteriavfallet slik at også kjøttrester, som ikke lar seg skjære bort med kniv, utnyttes. I tillegg følger det med en del beinmarg, bindevev og beinrester. Av den grunn er det ikke tillatt å lage MUK av storfe og sau, da det kan spre sykdommer som kugalskap. Foreløpig har ikke MUK tatt helt av i Norge. Du behøver likevel ikke å lete lenge for å finne mat med MUK i en norsk kjøledisk. Det meste som selges av mat med MUK, merkes ikke i det hele tatt. Dette gjelder særlig ferdigmat av kylling og kalkun.

MUK-pølser

Samtlige butikker vi besøker selger pølser med MUK av kylling og kalkun. I tredje butikken vi besøker, en Coop Mega butikk på Tøyen i Oslo sentrum, finner vi i tillegg karbonader med høyt innhold av MUK. «Karbonader» lover etiketten på boksen, men under halvparten av innholdet er kjøtt. Ifølge forskriftene skal innholdet i maten angis i fallende rekkefølge etter vekt. MUK står som nummer to på listen, med følgende merking: «mekanisk utbeinet kjøtt». Men det prosentvise innholdet er ikke angitt. Som kunde får vi altså ikke vite om innholdet er 10 eller 30 prosent. Satser du på hvitt kjøtt, som kyllingpølser eller kalkunkarbonader, er alt kjøttet produsert med MUK-maskiner, men det står det ingenting om på emballasjen. Du kan heller ikke regne med å få fornuftige svar i butikken, for personalet vet neppe hva de har i kjøledisken.

Ikke peiling

Ekspeditøren i kjøttdisken på Coop gir følgende svar på spørsmålet om hva «mekanisk utbeinet kjøtt» er:

- Det er kjøtt som er skåret med en automatisk maskin i stedet for av en slakter, utover dette er det ingen forskjell fra annet kjøtt.

Ifølge Mattilsynet er dette helt feil. Det er ikke engang tillatt å kalle MUK for kjøtt.

- I Norge benyttes betegnelsen mekanisk utbeinet kjøtt (MUK) om kjøtt som framkommer ved mekanisk atskillelse av kjøtt fra knokler. Kjøttets cellestruktur ødelegges i prosessen. Beina sendes gjennom en separator som skiller ut kjøttrestene. De nyeste variantene av disse separatorene fører til et produkt som nesten likner på kjøttdeig. Før var det mer en slags suppe med høyt kalsiuminnhold, det vil si mye beinrester, forklarer Eva Bringeland som er rådgiver ved Mattilsynet nasjonalt senter for dyr og animalsk mat i Sandnes. Innholdet av MUK skal angis særskilt i innholdsdeklarasjonen. Den største produsenten av MUK unnlater likevel å oppgi at det de definerer som kjøtt, egentlig er MUK.

Dropper merking

Hos Prior produserer de MUK i store mengder. Alt kjøttet i kyllingpølser, kjøttboller og annen ferdigmat av fjærkre utvinnes fra skrottene som er igjen etter at filetene er skåret ut.

Likevel lar de være å merke produktene med MUK.

- Moderne MUK-maskiner har mindre innhold av beinfraksjoner enn tidligere. Etter våre definisjoner inneholder massen vi får ut av maskinene så mye intakt muskelstruktur at det ikke lenger trenger å defineres som MUK, sier John Nordal som er direktør for trygg mat i Prior.

Hos konkurrentene i resten av kjøttbransjen, mener de også at MUK er blitt bedre, men de merker likevel produktene, slik forskriftene krever.

- For oss handler det om å utnytte råstoffene best mulig. Like viktig er det at MUK-prosessen redusere volumet på slakteriavfallet. Det tas hele tiden prøver av bakterieinnhold og resultatene er svært gode. Vi mener derfor at MUK fra svin er et godt råstoff. til bruk i pølser og annen mat som varmebehandles. Og våre produkter merkes med at de inneholder mekanisk utbeinet kjøtt, sier Nina Kløvtveit som er veterinær og kvalitetsleder ved Fatland Slakteri i Ølen.

Konkurrentene mener manglende merking er uheldig.

- Vi reagerer på at Prior ikke merker produktene med MUK-innholdet, og at myndighetene ser gjennom fingrene med dette. Manglende merking er dessuten konkurransevridende, sier Rolf Aass i Kjøttbransjens Landsforbund.

Til tross for gjentatte henvendelser har Mattilsynet ennå ikke svart på hva de akter å gjøre med manglende merking av MUK i norske kjøttvarer.