- Forbrukerne må få forsvare sin rett

Hører til tvisteløsning

- Forbrukere som har vunnet en tvist i klagenemnder eller i domstolene, skal være sikret mot å betale motpartens saksomkostninger, dersom den næringsdrivende ikke aksepterer avgjørelsen og saken går til en høyere instans.

John E. Andersson Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 03.05.2005 14:05

Det foreslo Forbrukerrådet på et åpent høringsmøte om tvisteloven med Stortingets justiskomité. Stortinget fikk overrakt et forslag til en ny lovregel som skal sikre at forbrukerne skal få forsvare sin rett.

- Har man fått medhold, skal man kunne forsvare sin rett uten å være redd for å måtte betale motpartens dyre advokatregninger, sier jurist og seniorrådgiver Anne Sofie Faye-Lund.

Foreslår ny lovregel

Mange er redd for å ”gå i fella”:
For forbrukere og skadelidte privatpersoner innebærer en domstolsbehandling en betydelig økonomisk risiko, mener Forbrukerrådet. I verste fall taper man saken og må dekke både egne og motpartens saksomkostninger.

Denne uforutsigbarheten gjør at mange privatpersoner ikke tør å kjempe for sin rett, selv om de har en god sak. Etter Forbrukerrådets syn er dette et rettsikkerhetsproblem. Det er derfor viktig at Stortinget vedtar en ny tvistemålslov som i størst mulig grad gjør at de som har rett, også får rett.

Håper de trekker seg

- Forbrukerrådet ser også klare tendenser til at enkelte næringsdrivende spekulerer i at en forbruker ikke vil ta sjansen på en kostbar domstolsbehandling. I saker der vi bistår forbrukeren som prosessfullmektig, opplever vi ofte at den næringsdrivende raskt tilbyr et overraskende ”raust” forlikstilbud.

- Dette kan tyde på at den næringsdrivende ikke egentlig var uenig i avgjørelsen, men i stedet håpet på at forbrukeren skulle trekke seg, sier Faye-Lund.

Gruppesøksmål kommer?

- Forbrukerrådet er ellers meget fornøyd med veldig mye av det som foreslås i forslaget til ny tvistelov. Vi er særlig fornøyd med forslagene om gruppesøksmål og småkravsprosess. Det er meget viktig at disse nå gjennomføres, påker Faye-Lund.

Ikke sjelden vil mange forbrukere ha samme eller likeartede krav mot samme næringsdrivende eller bransje, mens tvistesummen for hver enkelt er så lav at rettssak ikke lønner seg.

- Den største fordelen ligger nok i at regelen vil virke preventivt; næringsdrivende vil bli mer tilbakeholdne med å lure en stor gruppe kunder, eller med å etablere eller opprettholde en ulovlig praksis, fordi de risikerer å bli møtt med gruppesøksmål.

Uklar finansiering

Særlig positivt i lovforslaget er forslaget om gruppesøksmål iht. utmelding, dvs. søksmål der personer med ikke-prosessbare krav rammes av eller er omfattet av samme problemstilling og derfor automatisk anses som gruppemedlemmer, mener Forbrukerrådet. Disse slipper da å ta aktiv del i søksmålet, og risikerer heller ikke å bli ansvarlige for saksomkostninger. Dette vil kunne være eneste reelle mulighet for ikke-prosessbare krav til å få en løsning i domstolene.

- Problemet ved lovforslaget slik det foreligger er at dette ikke gir signaler mht. hvordan finansieringen av gruppesøksmål iht. utmeldingsalternativet skal kunne skje. - Vi frykter at dette vil kunne føre til at gruppesøksmål i disse tilfellene i praksis blir en ren papirregel, sier Faye-Lund.

- Kjenner oss ikke igjen

- Departementet uttaler at siden det normalt vil være organisasjoner som står bak slike søksmål, er finansiering ikke noe problem. Vi i Forbrukerrådet kjenner oss ikke igjen i den virkelighetsbeskrivelsen.
- Vi vil ha svært begrenset mulighet til å prioritere et stort gruppesøksmål. Dette vil også gjelde for mange enkeltpersoner, foreninger, stiftelser og andre organisasjoner som kan tenkes å være aktuelle som grupperepresentanter.

- Det er også viktig for gruppas motpart at finansieringen er sikret med tanke på mulighetene til å få oppgjør dersom han/hun får medhold i søksmålet.

Fri rettshjelp et alternativ

- Vi ber derfor Stortinget i den videre behandling av lovforslaget støtte utvalgets syn på dette punktet. Vi har ikke formulert noe konkret lovforslag, men ser det som viktig at Stortinget i sin innstilling gir klare signaler om at fri rettshjelp m å være et alternativ i f.eks. prinsipielle gruppesøksmål, sier Faye-Lund.

Forbrukerrådet mener derfor at en fondsordning vil kunne utgjøre en rettsikkerhetsgaranti ved at viktige prinsipielle saker gis mulighet til domstolsbehandling, og vil kunne være aktuelt også i saker som ikke fremmes ved gruppesøksmål. En slik finansieringsordning må komme i tillegg til bruk av reglene om fri rettshjelp, dvs fri sakførsel.

Uheldige erfaringer med forliksrådet

Forbrukerrådet har tidligere vist til uheldige erfaringer med behandling i forliksrådet: Særlig er det pekt på at det ikke er et krav at medlemmene i forliksrådet skal være jurister, noe som lett kan få uheldige virkninger i mer kompliserte juridiske saker.

Man har bl.a. sett at:

• forliksrådet avsier dommer i strid med ufravikelig lovgivning
• det er risikabelt å anbefale forbrukere å gå om forliksrådet pga. sikkert utfall
• forbrukere føler seg presset av forliksrådet til å inngår forlik som stiller ham/henne dårligere enn gjeldende rett
• lekdommere i forliksrådet vil kunne la seg påvirke til å støtte den part som er representert ved advokat, dersom det dreier seg om mer kompliserte forhold

Forbrukerrådet støtter flertallsforslaget i Tvistemålsutvalget om at Forliksrådets domskompetanse bør være avhengig av begge parters samtykke.

I tingretten

- Forbrukerrådet mener at mange av de krav som tas opp til doms i forliksrådet vil mer naturlig kunne tas opp til doms i tingretten i småkravsprosessens former. Behandling her forutsettes også å være enkel, billig og rask, men samtidig mer forsvarlig. Forliksrådets meklingsfunksjon vil med fordel kunne opprettholdes, mener Anne Sofie Faye-Lund.