Folkets røst om mat og helse

Hører til mat, matpolitiske forbrukerpanel og matpolitiske forbrukerpanel

Her er folkets røst om mat og helse: Merk maten etter innhold, særlig sukker, og plasser sunn mat lett tilgjengelig i butikkene. Sett mat og skolemåltidet på timeplanen igjen. Og fjern brusautomatene fra skolene. Men mat og helse er også et individuelt prosjekt: Vi har selv ansvaret.

John E. Andersson Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 30.03.2005 14:00

I dag overrekker de matpolitiske forbrukerpanelene sin nye rapport om mat og helse til landbruksministeren og helse- og omsorgsministeren.

Legge til rette

- Paneldeltakerne har ikke tro på at det er mulig å forby seg fram til et sunnere kosthold. Mat og helse er på mange måter et individuelt prosjekt, sier prosjektleder Ellen Bjørkum.

- Men det er stor tro på at forholdene kan legges bedre til rette for et sunnere kosthold særlig for barn og unge: Ett tiltak kan være offentlig skolemat. Og brusautomater må forbys på skolene.

- Og heimkunnskapsundervisningen må heller ikke bli en salderingspost.

- Panelene kommer også med krav om at varene må merkes etter hvilke ingredienser de inneholder. Det må være obligatorisk. Da blir det enklere å gjøre sunne valg.

Tre spørsmål

Deltakerne i de syv regionale matpolitiske forbrukerpanelene har i denne omgang diskutert mat, helse og sunt kosthold.

Panelene har blitt stilt overfor disse spørsmålene:

• - Hva er sunn mat og et sunt kosthold?
• - Hva skal til for evt. å legge om eller justere kostholdet i en sunnere retning?
• - Hvem har ansvar for hva vi spiser og hvilke tiltak bør evt settes i verk?

I tillegg har tre egne ungdomspaneler drøftet samme tema.

Hva er sunn mat?

Hva innebærer det å spise sunt? Hva er sunn mat?

Variasjon ! – sier forbrukerpanelene - Et ensidig kosthold er usunt. Det er viktig å spise mye frukt og grønt og fisk og begrense sukker, salt og fett.

Men også nytelse og glede over maten og måltidet hører med til et sunt kosthold.

Sunn mat er også ”ren” og trygg mat" : Ren mat er ensbetydende med ”naturlig” mat: Mat som inneholder mye tilsetningsstoffer, rester av medisiner eller er ”tuklet” med er unaturlig og dermed usunn mat, mener paneldeltakerne.

Den aller sunneste maten er mat som er hjemmelaget – mat laget fra grunnen av hjemme på eget kjøkken.

Ungdomspanelene deler i stor grad de andre gruppenes oppfatninger av hva som er sunt og sunt:

Sunn mat er ”grønn” mat, samt fisk og hvitt kjøtt, grove kronprodukter og hjemmelaget mat.

Sukker og fett bør begrenses.

Men sunn mat er kjedelig og smakløs, mener ungdommene – den tilhører ikke favoritt-maten.

Tilgengelighet, pris og tidspress

- Allikevel er ikke mangel på kunnskap det største problemet, men tilgjengeligheten. Usunn mat er lett tilgjengelig. Sunn mat er mindre tilgjengelig, mener både ungdommer og andre.

Pris har også stor betydning. Sunn mat er dyrt, mens den usunne er billig.

- Tid eller mangel på tid oppleves også som et viktig hinder for å lage sunn og variert mat, forteller Bjørkum.

Manglende kunnskap om matlaging, dårlig kvalitet og begrenset utvalg, er andre faktorer som kan være til hinder for å spise mer sunt.

Både paneldeltakerne og ungdommene mener at det først og fremt er den enkelte som har ansvaret for hva vi spiser: Vi har selv ansvaret for vårt eget og barnas kosthold.

Dermed er vi også selv i stor utstrekning ansvarlige dersom vekta blir for høy, dersom vi får diabetes 2 eller andre livsstilssykdommer –forårsaket av feilaktig kosthold eller mangel på mosjon.

Samfunnets ansvar?

Men ettersom samfunnet til syvende og sist vil ”sitte med regnings” har også samfunnet et ansvar og en interesse av at befolkningen spiser og lever sunt.

Og særlig har samfunnet et ansvar overfor barn og unge. Men paneldeltakerne er uenige i hvor mye det offentlige kan og bør styre – og også i hvilke virkemidler som skal tas i bruk.

Men minst uenige er man i viktigheten av å satse på kunnskap og informasjon særlig overfor barn og unge.

- Ungdommene er opptatt av at det informeres mer direkte mot ungdom – og også om konsekvensene av et feilaktig kosthold, forteller Ellen Bjørkum.

Opplæring og informasjon

To ting er viktige i skolen: Å styrke opplæringen og ressursene til "matfaget” – og å innføre et felles skolemåltid. Opplæring og informasjon – herunder merking av matvarer – er myndighetens ansvar, understreker panelene.

Regelverket for innholdsdeklarasjon av mat må bli strengere – og forbrukerne må få vite nøyaktig hvor mye sukker, salt og fett det er i en vare.

Informasjon om matens innhold og hvorvidt den er sunn, mindre sunn eller usunn kan være både kompleks og vanskelig å forstå. Helst ønsker panelene informasjon om matens innhold oppgitt i prosent.

Alternative måter å merke på kan være å visualisere innholdet av sukker i et produkt ved hjelp av sukkerbiter eller stolpediagram. Såkalt trafikklysmerking hvor man merker produktene som hhv. sunne eller mindre usunne kan være en idé så lenge det ikke går på bekostning av bedre innholdsmerking.

Deltagerne påpeker imidlertid at en slik måte å merke produkter på kan være misvisende.

Avgift på sukker?

Deler av panelene mener myndighetene kan bidra til å dreie befolkingens forbruk i en sunnere retning ved å øke avgiftene på for eksempel sukker og redusere avgiftene på frukt, grønt og annen sunn mat.

En momsøkning på den usunne maten kan på sin side finansiere en momsreduksjon på den sunne. Et slikt virkemiddel vil være på linje med offentlige myndigheters politikk hva angår røyk og alkohol.

Flere er imidlertid skeptiske til nytteeffekten av et slikt tiltak.

Verken paneldeltagere eller ungdommer har tro på at det er mulig å forby seg til et sunnere kosthold. Det må fokuseres positivt på mat, i kraft av virkemidler som å gir folk reelle valgmuligheter, gjør sunn mat billigere, øker kunnskapen og bedrer informasjonen. Forbud er ikke veien å gå mener panelene – med ett, kanskje to unntak.

Konsekvensene

Ikke bare må myndighetene sørge for bedre merking, de må også sørge for at folk kjenner til konsekvensene av feilaktig kosthold.

Panelene tror mange, særlig ungdom, har lite kunnskap - og mener myndighetene må informere bedre om helseproblemer som overvekt, fedme, diabetes 2, kreft, etc. I likhet med røyk kan for eksempel usunn mat advarselmerkes. Men først og fremst bør mat og helse vinkles positivt. Fremfor å skremme, bør kostholdskampanjer informere ved å ta i bruk humor og ironi.

Ungdommene har tro på begge deler.

Kostholdsråd

Hva er sunt?

Flere opplever at rådene om hva som er sunt og usunt ”spriker” i alle retninger. Dette skaper frustrasjon – men debatten mellom Fedon Lindberg og Kåre Norum beskrives også som litt dum. Flere mener debatten handler vel så mye om personstrid og ”maktkamp” som ulike faglige syn.

Oppfatningen er at media har et ansvar for å informere på en ”vettug” måte, unngå populisme og sørge for at det de informerer om er korrekt. Profitthensyn kommer imidlertid i første rekke, mener flere av paneldeltakerne.

Uenigheten ekspertene i mellom og bombardementet av informasjon fører kanskje til frustrasjon, men først og fremst til at man følger sin egen overbevisning. Man stoler på seg selv og sin egen dømmekraft.

Panelene mener det er viktig å tenke sjøl, være kritisk og selv finne ut hva som passer best for en selv. Flere mener det kan være vanskelig å gi allmenne kostholdsråd ettersom folk er forskjellige, har forskjellig livsstil, aktivitetsnivå, helse osv. Kanskje må hver og en ha sin egen kostholdsveileder?

Panelene mener det er viktig at offentlige myndigheter er åpne for nye tanker og teorier når det gjelder kosthold og helse. Her ville man ha tjent på å ha en litt mer ydmyk holdning.

Panelene stoler mest på rådene fra myndighetene – private aktører som Fedon Lindberg skal også tjene penger.

En helt avgjørende betingelse for tillit er økonomisk og personlig uavhengighet. En annen forutsetning for tillit er at rådene er vel dokumentert og at budskapet kommer fra flere hold.

Opplys om sukkerinnholdet

Paneldeltakerne mener matvareprodusenter og handel har lite direkte ansvar for hva den enkelte kjøper og spiser – i første rekke er deres målsetning å tjene penger.

- De mener imidlertid at både produsenter og butikker har et moralsk ansvar, særlig overfor barn og unge. De som lager maten kan vise ansvar ved å produsere flere sunne matvarer og markedsføre disse bedre, sier Ellen Bjørkum.

De kan også ta ansvar ved å opplyse bedre om innholdet i maten utover det som er regelverket, for eksempel innholdet av sukker i et produkt. Samtidig kan de sunne matvareproduktene gjøres mer fristende for barn ved bruk av morsom design og innpakning.

- Hvorfor skal bare de usunne matvarene se morsomme ut, spør forbrukerpanelene?

- Butikkene på sin side kan vise ansvar ved å plassere den sunne maten mer tilgjengelig og den usunne mindre tilgjengelig. Godteri, kjeks, brus, usunne melkeprodukter i barnehøyde og ved kassa må vekk, mener de matpolitiske forbrukerpanelene.

Penger å tjene på sunnhet

Panelene har imidlertid liten tro på at private aktører vil sette folks helse fremfor egen fortjeneste. Her må det strengere lovverk til.

- Bransjen må imidlertid få øynene opp for at det er penger å tjene på sunnhet, konkluderer panelene. Butikkene kan for eksempel profilere seg på nettopp å ha en sunn profil.

(Foto: )