Tøffere for useriøse aktører

Hører til tvisteløsning

Regjeringens forslag om gruppesøksmål vil sikre forbrukernes interesser i saker der de hver for seg har små, men like krav. Folk vil kunne få sin rett overfor useriøse markedsaktører.

John E. Andersson Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 09.03.2005 08:48

Regjeringen fremmet 4. mars 2005 forslag til ny tvistelov - Ot.prp. nr. 51. Forslaget er basert på Tvistemålsutvalgets utredning i NOU 2001:32 Rett på sak.

Lettere å hevde sin rett

- Forslagene om småkravsprosess og gruppesøksmål innebærer at regjeringen som utvalget ser behovet for å gjøre det lettere for folk flest å hevde sin rett gjennom domstolene, og da også for krav av mindre økonomisk verdi, men som for den enkelte kan bety mye i hverdagen, sier Forbrukerrådets direktør Erik Lund-Isaksen.

Kollektive interesser

- Totalt sett vil regjeringens forslag bidra til å verne om kollektive interesser, som iht. forslaget kan fremmes i forskjellige prosessformer, - alt etter hvilken som i det enkelte tilfelle er mest hensiktsmessig. Det legges mao. opp til et fleksibelt rettssystem for slike krav, forteller Erik Lund-Isaksen.

Gruppesøksmål

Forbrukerrådet har i mange år vært en iver forkjemper for innføring av gruppesøksmål i norsk rett: Gruppesøksmål forutsettes reist både av enkeltpersoner, organisasjoner som Forbrukerrådet, eller offentlige organer med oppgave å fremme særskilte interesser.

Bankene innkasserte i flere omganger i 2000 urettmessig millionbeløp ved å sette opp renten med for kort varslingsfrist. - Det er i slike tilfeller gruppesøksmål blir viktig, sier Erik Lund-Isaksen.

Gledelig og oppsiktsvekkende

Forslaget om innføring av gruppesøksmål både iht. et påmeldings- og utmeldingsprinsipp, er nok det mest oppsiktsvekkende og gledelige forslaget sett med Forbrukerrådets øyne. Det gir grupper av bl.a. forbrukere mulighet til å opptre samlet mot ressurssterke motparter innenfor rammer som fastsettes av retten og som styres av en grupperepresentant. Dette gir følgende fordeler:

• effektiv og forsvarlig fellesbehandling av kravene
• gir flere reell tilgang til domstolsbehandling og løsning av ”sin” tvist
• gruppen (forbrukerne) gis bedre forhandlingsposisjon overfor sin motpart, bl.a. fordi tilgangen til ressurser til belysning av sakene og bistand for øvrig kan bli bedre
• kan bidra til bedre etterlevelse av materielle rettsregler, - bl.a. forbrukervernregler
• kan forhindre at useriøse markedsaktører får ture frem på bekostning av andre Ettersom forslaget forutsetter samtykke fra retten før gruppesøksmål er aktuelt, vil frykten for misbruk av ordningen i retning av amerikanske tilstander ikke være reell.

Utenrettslig behandling av tvister

Det legges i stor grad opp til at saker skal forsøkes løst uten domstolsbehandling, noe som kan innebære store besparelse mht. tid og penger, samt bidra til at tvister blir løst i minnelighet.

Dette kan skje enten gjennom :
1)behandling i tvistsløsningsnemnder,
2)ved utenrettslig megling iht. avtale mellom partene
3)ved megling i forliksrådet, samt eventuelt
4) ved rettsmekling ved domstolen.

Rettsmekling

- Det er også positivt at forsøksordningen med rettsmekling ved domstolene foreslås innført som en permanent ordning ved alle landets domstoler. Det vil kunne få stor betydning i praksis ved at man bl.a. vil kunne få hjelp av en dommer eller andre med meklingskompetanse til å klargjøre rettslige forhold som grunnlag for å komme til enighet, og med det kunne hindre saker i å måtte behandles i domstolene.

Småkravsprosess

Dersom saker ikke lar seg løse uten domstolsbehandling, er foreslått innført en småkravsprosess, dvs. en forenklet og billigere prosess for tvister av mindre verdi. ”Domstolsterskelen” kan ved dette blir bygget ned.

Domstolene forutsetter være aktiv, slik det kan være mulig til å opptre uten advokatbistand.