De som blir syke av kosmetikk, må få erstatning for helseskader, mener Forbrukerrådet, som også vil ha rett til kompensasjon for tort og svie inn i den nye kosmetikkloven.
- Vår erfaring er at dagens regler for rett til økonomisk kompensasjon er altfor strenge og lite anvendbare på skader og helseplager påført ved bruk av kosmetiske produkter, sier juridisk rådgiver Helga Skofteland.
Tidligere i år viste en undersøkelse Statens institutt for forbruksforskning utførte for Mattilsynet at to av tre kvinner og en av to menn har hatt ubehag, plager eller skade etter bruk av kosmetikk og toalettartikler i Norge.
Deodoranter, parfymer og after-shave gir oftest bivirkning ved bruk. Deretter følger øyesminke og hudkremer. Nå har Helse- og omsorgsdepartementet kommet med forslag til en ny lov om kosmetikk.
Og i høringssvaret til det ferske lovforslaget går Forbrukerrådet gå inn for at det opprettes en direkte hjemmel som gir forbrukere, som har blitt påført helseskader og helseplager av kosmetikk, rett til økonomisk kompensasjon ut over det som er regulert i produktansvarsloven og skadeerstatningsloven.
Etter vanlige skadeerstatningsregler har den skadede i utgangspunktet kun krav på å få dekket sine økonomiske utgifter i forbindelse med skaden. I de fleste tilfeller tilsier det at man bare får dekket utgifter til lege og eventuelle medisiner.
- For å kunne ha krav på mèn-erstatning, må man ha blitt påført en invaliditetsgrad på 15 prosent eller mer - noe som er svært sjeldent i de sakene vi har vært i befatning med. I Danmark er grensen for å få menerstatning 5 prosent, opplyser Skofteland.
- Forbrukerrådet har et nært samarbeid med våre kollegaer i Danmark, spesielt i Veet-saken og hårfargingssakene. Vi vet at forbrukere i de to land opplever de samme helseskader og plager, men at det i stor utstrekning bare er de danske forbrukerne som får noen økonomisk kompensasjon ut over de direkte utgifter til lege etc.
- Dette synes vi er høyst urimelig! Vi foreslår derfor at det blir en direkte hjemmel i loven om skadeerstatning, samt at man får en hjemmel om økonomisk kompensasjon ved en uførhetsgrad fra 5 prosent og høyere.
I tillegg har danskene også i sin skadeerstatningslov regler om tort og svie, basert på hvor mange dager man har vært syk . Forbrukerrådet mener at man i Norge bør ha et tilsvarende system, og at det bør kunne hjemles direkte i lov om kosmetiske produkter.
- En ”tort og svie” utbetaling vil både gi forbrukerne en form for oppreisning etter påført skade/ubehag, og det vil kunne virke preventivt fordi bransjen får et større økonomisk ansvar fordi den i større grad må skjerpe sine rutiner for å forhindre at forbrukerne påføres skade og ubehag.
- Et slikt system vil også føles mer rettferdig for forbrukerne, mener Skofteland.
Erstatningsansvaret må etter Forbrukerrådets syn være objektiv, dvs ansvar uten hensyn til utvist skyld, for å kunne virke etter sin hensikt.
- Forbrukerrådet mener selvsagt ikke det skal åpnes opp for grunnløse krav: ansvar forutsetter dokumentasjon av årsakssammenheng og at man virkelig har blitt påført helseplager eller skader. Det mest vanlige vil være å legge frem en legeattest, skriver Forbrukerrådet i høringssvaret til Sosialdepartementet.
Økonomisk kompensasjon vil, basert på Forbrukerrådets erfaring, dessuten føre til at forbrukerne blir mer motivert for å melde fra, klage og reklamere over produkter som har påført dem helseskader/plager:
- Vår erfaring er at svært få forbrukerne melder fra om ubehag, plager eller skade ved bruk av kosmetiske produkter. Det er ikke bryet verdt, fordi det hittil både har vært mangelfull oppfølging fra myndighetenes side og liten eller ingen sjanse for å få noen økonomisk kompensasjon.
- Og sist, men ikke minst vil en slik hjemmel bidra til å synliggjøre i langt større grad betydningen av det ansvar som næringsaktørene har i tilknytning til produksjon, import, og omsetning av kosmetiske produkter, sier Skofteland.
- Forbrukerrådet er ellers tilfreds med de hovedlinjer som lovutkastet er bygget opp etter. Vi er imidlertid svært tilfredse med at hensyn til miljø og dyrevelferd har kommet inn som viktige hensyn og at redelighet er tillagt stor vekt. Vi imøteser også at loven utvides noe ved bl.a. å klargjøre at tatovering og injeksjonsprodukter tas inn, sier rådgiver Line Andersen i Forbrukerrådets seksjon for mat og miljø.
- Derimot mangler lovutkastet regler for føre var-hensyn og varslingsplikt, erstatning til forbruker ved helseskade og kompetansekrav til de som forhandler produktene. Videre mener vi at lovutkastet er for utydelig når det gjelder ansvarsforhold og at forholdet til produktkontrolloven må klargjøres.
- Det er viktig at den nye loven for kosmetiske produkter ikke gir lavere beskyttelsesgrad for helse og miljø enn produktkontrolloven, sier Andersen.
Forbrukerrådet er meget fornøyde med at Mattilsynet jobber med å etablere et system hvor forbrukere som har opplevd helseskader og plager ved bruk av kosmetiske produkter, kan melde dette inn til et register. Det er også svært bra at leger som har opplevd å få inn pasienter med slike skader/plager, også kan bli pålagt å melde dette inn til registeret, påpeker Line Andersen.
Forbrukerrådet mener imidlertid at dette meldesystemet er så viktig at det må pålegges å ha et slikt system direkte i lov. Et annet viktig hensyn for å ha hjemmel direkte i lov, er at meldesystemet på denne måten blir mer synlig for forbrukerne, skriver Forbrukerrådet bl.a. i sitt høringssvar.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)
