Da forbrukerne mistet bevisbyrden

Hører til tvisteløsning

5. desember 1995 fattet Forbrukertvistutvalget (FTU) vedtak i en sak om reparasjon av en videospiller, der en gjenstand til 83 kroner før moms – en IR-mottaker – stod helt sentralt. Hvem må bære risikoen hvis en viktig komponent svikter, kjøper eller selger?

John E. Andersson Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 15.11.2004 08:51

Selgeren har ansvaret, sa FTU.

Høyesterett bekreftet dette vedtaket i en dom 18 mai 1998: Høyesterett ga en forbruker medhold i at han hadde rett til gratis reparasjon av en 3 ½ år gammel videospiller og slo fast at man må kunne forvente at viktige tekniske komponenter i en videospiller varer i fem år, og at forbrukeren har krav på gratis reparasjon dersom de ryker.

Komponenten det her er tale om – en IR-mottaker - kostet 83 kroner før moms. En gjenstand til liten sum, men som skulle få en enorm betydning.

Prinsipiell dom

Saken hadde versert siden 1993 – først som en skriftlig klage til Forbrukerrådet og deretter i Forbrukertvistutvalget. Den endelige dommen i Høyesterett var prinsipiell og har også betydning for produkter som TV-apparater, mobiltelefoner, kjøleskap, PCer og vaskemaskiner.

Til da hadde det vært et problem at forbrukere hadde måtte bevise at det foreligger en mangel på en teknisk komponent. Det var nær sagt en umulig oppgave, ettersom de aller færreste av oss har teknisk innsikt til å gjøre en sånn vurdering. Men bransjens praksis hadde vært at kjøperen må bevise at feilen var til stede når varen ble kjøpt.

Etter høyesterettsdommen ble deler av bevisbyrden skjøvet over på selgeren:

- Selgerne kan ikke lenger skylde på manglende vedlikehold, lynnedslag eller spenningssvikt. Han må selv undersøke hvorfor feilen har oppstått og bevise at feilen har oppstått etter kjøpet, sier juridisk rådgiver Anne Sofie Faye-Lund i Forbrukerrådet.

IR-mottaker til 83 kroner

Klageren kjøpte i 1989 i Stavanger en videospiller av merket SALORA SV6900. Selgeren gikk senere konkurs. Forsommeren 1993 sluttet videospilleren å reagere på signalene fra fjernkontrollen. Spilleren ble reparert og en IR-mottaker skiftet ut. En IR-mottaker er en enhet som fanger opp det infrarøde lyset som en fjernkontroll sender ut.

Den IR-mottakeren som ble skiftet ut, besto av 100-150 elektroniske komponenter. Det ble ikke gjennom noen undersøkelse klarlagt hvilken eller hvilke av disse komponentene eller eventuelt andre faktorer funksjonssvikten knyttet seg til.

Reparasjonen kostet 723 kroner og 50 øre. IR-mottakeren som ble satt inn, kostet alene 83 kroner (før moms).

Fra FTU til domstolene

Mannen krevde reparasjonsutgiftene erstattet av Nokia Consumer Electronics AS (Nokia), som var importør av videospilleren. Da dette kravet ble avslått, ble saken brakt inn for Forbrukertvistutvalget, som ga klageren medhold.

FTU sa i sitt vedtak at videospilleren faller inn under et vareassortement som er ment å vare lenger enn i fem år og derfor har fem års reklamasjonsfrist etter kjøpsloven. Utvalget mente det dreide seg om en svakhet ved spilleren.

Nokia tok deretter, i medhold av forbrukertvistlovens paragraf 11, ut stevning til Stavanger byrett. Byretten fant at videospilleren hadde en konkret mangel, som kunne føres tilbake til en svakhet som forelå ved leveringen.

Forbrukerrådet hjelpeintervenient

Nå trådte leverandørforbundet Lyd og Bilde inn som saksøkende part i saken, og påanket byrettens dom til lagmannsretten. Det ble gitt samtykke til anke uten hensyn til verdien på gjenstanden. Forbrukerrådet erklærte seg nå som hjelpeintervenient i saken.

Forbrukeren vant også frem i Gulating lagmannsrett. Retten bygde på samme rettsoppfatning som byretten hadde gjort – og to av dommerne uttalte seg om betydningen av kjøpsloven.

Leverandørforbundet Lyd & Bilde anket så lagmannsrettens dom videre til Høyestetsrett.

Selgeren har risikoen

Høyesterett mente bl.a. at IR-mottakeren måtte ses som en del av videomaskinen underlagt 5 års reklamasjonsfrist, og at kunden måtte kunne forvente at komponenten ikke sviktet i denne perioden. En funksjonssvikt i 5-årsperioden må antas å skyldes en iboende mangel ved produktet på kjøpstidspunktet. En konsekvens av dette er at selgeren må bære risikoen for svikt i komponenter som er avgjørende for at maskinen kan fungere som forutsatt, dersom svikten inntrer innen 5 år etter kjøpet.

Forbrukeren fikk dermed medhold i at han hadde krav på gratis reparasjon.

- Dommen har direkte betydning for produkter som inneholder elektroniske/tekniske komponenter, som hvite- og brunevarer, biler, båter og lignende, forklarer Faye-Lund.

- Dommen innebærer også at selger/leverandør har plikt til å dokumentere at svikt i et produkt skyldes kjøperen, de kan ikke nøye seg med å anslå en mulig årsak, sier Anne Sofie Faye-Lund.