Maksprisreformen har ikke vært avgjørende for barnehageforeldrene. De fleste ville valgt barnehage selv om myndighetene ikke hadde innført lovfestet maksimalpris.
Research: Trine Borgmo, Sven Moe Bjørnson, Geir Røed
NÅVÆRENDE kunnskapsminister Øystein Djupedal sto for noen år siden i bresjen for å få innført lovfestet maksimalpris i barnehagen. Målet var at flere skulle få tilbud om billigere barnehager. Men maksimalprisen har hatt liten betydning for barnehageforeldrene.
Bare én prosent av barnehageforeldrene ville helt sikkert droppet barnehage uten innføring av maksimalprisreform. Flertallet av foreldrene ville valgt barnehage selv om det ikke hadde blitt lovfestet maksimalpris, viser en kartlegging Forbruker-rapporten har foretatt. 1173 foreldre i 60 barnehager i 10 kommuner har svart på et omfattende spørreskjema fra Forbruker-rapporten og Forbrukerrådet. I tillegg er styrerne i de 60 barnehagene intervjuet.
Makspris ikke viktig Maksprisreformen ble innført for to år siden, og innebar at en barnehageplass ikke skal koste mer enn 2750 kroner i måneden. Ved siste årsskifte ble maksimalsatsen senket til 2250 kroner. Og et flertall på Stortinget har lovet at maksprisen skal helt ned til 1750 kroner.
Før maksimalprisreformen trådte i kraft, kostet mange barnehageplasser gjerne 4000 kroner – og noen steder enda mer. Forbruker-rapportens undersøkelse viser at tre av fire barnehagestyrere er tilhengere av maksprisreformen. Seks av ti barnehageforeldre tror maksimalprisreformen har vært viktig for foreldre flest.
Og ideelt sett, mener én av 10 barnehageforeldre at barnehagen bør være tilnærmet gratis. Men på spørsmål om hvor viktig reformen har vært for «deg og din familie», svarer halvparten at reformen ikke har vært av noen som helst betydning. Bare en av 10 sier makspris har vært avgjørende for at man har fått råd til barnehageplass, mens fire prosent sier barnehageplassen nå er blitt dyrere på grunn av endrede regler for søskenrabatt og gradert betaling etter inntekt. Ni av ti foreldre sier de helt sikkert eller trolig ville valgt barnehage uavhengig av maksprisreformen. Bare seks prosent ville trolig ikke valgt barnehage uten maksimalprisreformen, mens bare én prosent helt sikkert ville valgt andre løsninger.
– Pris spiller ingen rolle Arild Olsen, daglig leder i Private barnehagers landsforbund, mener undersøkelsen viser at Regjeringen nå bør utsette ytterligere kutt i foreldrebetalingen.
– Undersøkelsen viser at foreldrene liker at barnehageprisene er lave. Men det spiller egentlig ingen rolle. Maksimalpris er ikke viktig for barnehageforeldre flest, mener Olsen.
En oversikt Private barnehagers landsforbund har utarbeidet for Forbruker-rapporten, viser at det offentlige bruker stadig mer penger på barnehager. I inneværende år vil stat og kommuner bruke anslagsvis 18 milliarder på barnehager, eller 79 000 kroner per barn. I det siste året før maksprisreformen ble innført, brukte stat og kommuner 11,4 milliarder kroner på barnehagene. Det tilsvarte 56 000 kroner per barn. På tre år har den offentlige støtten per barnehageplass økt med 43 prosent.
Dersom foreldrebetalingen skal ned i 1750 kroner per barn, må den offentlige støtten økes ytterligere.
Arild Olsen i Private barnehagers landsforbund ber Regjeringen tenke seg om.
– Grove beregninger vi har gjort, viser at i stedet for å senke foreldrebetalingen med nye 500 kroner for alle, kunne alle de med lave inntekter – studenter inkludert – fått tilnærmet gratis barnehageplass. Jeg mener Regjeringen bør ta en pause i videre kutt i foreldrebetaling for alle, og heller prioritere foreldre med dårlig råd og ikke minst kvaliteten i barnehagen, sier Olsen.
Lederen i Stortingets familiekomité, May-Helen Molvær Grimstad (KrF), er overrasket over at så få foreldre mener maksimalprisen har vært viktig.
– Jeg trodde det ville være langt flere som syntes makspris ville være viktig. Dette er et signal til Regjeringen om at bemanning og kvalitet er viktigere enn pris. Det er likevel et riktig grep å få barnehageprisene ned til 1750 kroner, men KrF vil prioritere full barnehagedekning og kvalitet først, sier Molvær Grimstad.
– Bruk vikarer Da maksimalprisreformen ble innført, var det mange barnehageeiere, barnehageansatte og også foreldre som fryktet at barnehagene ville få dårligere råd. En av seks foreldre sier nå at de føler at deres egen barnehage har fått dårligere råd etter innføringen av maksimalpris. Undersøkelsen viser at tre av fire barnehageforeldre mener barnehage er best for barna. Og foreldre flest mener at barnehagens viktigste oppgave er å gi barna en trygg og god hverdag. Ni av 10 mener det er svært viktig å prioritere å bruke vikarer ved sykdom blant personalet, og at dette er viktigere enn alle andre ting.
Fordi mange kommuner har fått full barnehagedekning, er det blitt kamp om barna. Noen barnehager tilbyr derfor ekstratjenester som henting og bringing av barn, salg av middag, vask av klær og liknende. Ni av ti foreldre mener barnehagen ikke bør prioritere slike ting.
Men dersom barnehagen begynner med slike ekstratjenester, ville nærmere to av tre foreldre benyttet seg av muligheten til å få hjelp med eksempelvis klesvask, handling eller kjøpe middag av barnehagens kjøkken. Fagforeningslederen for de barnehageansatte, Mimi Bjerkestrand i barnehageseksjonen i Utdanningsforbundet, mener barnehagene ikke bør prioritere slike ekstratilbud.
– Det viktigste er barnehagens innhold og kvalitet. Vi får mange tilbakemeldinger fra både ansatte og foreldre på at bemanningen mange steder ikke er god nok. Vi er bekymret for kvaliteten og bemanningen i barnehagen, og denne undersøkelsen viser at også foreldrene er bekymret, sier Bjerkestrand.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
Randi Østvang leker sammen med Signe (til venstre) og Thea i Skårsetlia barnehage i Lillehammer. (Foto: Geir Røed)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)