Energimerking av boliger

Hører til strøm

Det er store forskjeller på hvor mye energi ulike boliger trenger til oppvarming. Allerede til neste år kan boligkjøpere få vite hvor stor strømregninga blir før de skriver under på kjøpekontrakten.

Lise Swensen Journalist, 28.02.2006 12:41 Også publisert i Forbruker-rapporten mars 2006

Skal du handle vaskemaskin eller kjøleskap er det en selvfølge at du får opplysninger om hvor mye strøm produktet trenger. Slike opplysninger er som regel fraværende når du kjøper hus eller leilighet. Dette til tross for at 2/3 av strømregninga går til oppvarming, og at det er store forskjeller i oppvarmingsbehovet mellom ulike hus.

For en vanlig huskjøper er det vanskelig å sammenlikne byggeteknisk standard og energiforbruk til ulike boliger. Derfor kan et dårlig isolert hus oppnå en like bra pris som et godt isolert hus, selv om det sluker strøm og er dyrt i drift. Men en ny merkeordning som er underveis, vil forhåpentligvis få slutt på dette.

Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har i ett år forberedt en ordning med energimerking av bygg.

- Gjennom energimerkingen vil det synliggjøres hvor mye energi boligen bruker. Dette er viktig informasjon for dem som skal kjøpe eller leie en bolig. Mekanismen direktivet legger opp til er at gode bygg energimessig skal bli mer verdt enn dårlige bygg, så det gjenstår å se om markedet vil fungere på den måten, sier seksjonsleder Birger Bergesen i NVE til Forbruker-rapporten.

Energiattest

Alle bygninger som bygges, selges eller leies ut skal utstyres med en energiattest med en karakter for byggets energieffektivitet. Sintef har foreslått at det brukes to karakterer. En karakter for hvor miljøvennlig og effektivt boligen kan varmes opp, og en karakter for hvor stort varmetap boligen har.

Akkurat hvordan karaktersystemet blir, er ennå ikke bestemt. Blant annet må man finne ut om et hus som ligger på en øy på Sørlandet skal karaktersettes ut fra de samme kriteriene som et hus i Alta. Derimot er det sikkert at energiattesten også skal inneholde en liste over mulige tiltak for å redusere energibruken, og at attesten vil være gyldig i 10 år. De eneste byggene som slipper unna ordningen er trolig historiske bygg, kirker, hytter og små hus på under 50 kvadratmeter.

– Energibruken til bygg og boliger står for 40 prosent av den totale energibruken i Norge. Vi vet også at det finnes gode muligheter for å redusere og effektivisere energibruken i mange bygg. Det vil selvfølgelig variere fra bygg til bygg, men generelt sett er mulighetene gode, forteller Bergesen.

Takstmannen

Loven om energimerking av boliger er ennå ikke vedtatt. Likevel er det helt sikkert at energimerking av boliger kommer. For dette er et EUdirektiv Norge skal innføre, men hvordan merkeordningen skal gjennomføres i Norge, er mye opp til oss selv. Trolig kommer takstmenn til å ta jobben med å skrive ut energiattester for vanlige boliger.

Takstmannen må kunne dokumentere at han har tilstrekkelig byggteknisk og energifaglig kompetanse, men det er ennå ikke bestemt om han må søke om forhåndsgodkjenning for å kunne ta slike oppdrag. Lovforslaget skal ut på høring nå i vår. Stortinget skal trolig stemme over lovforslaget i løpet av året, og så begynner loven å gjelde ved årsskiftet i 2007. Først i 2009 regner man med at ordningen er i full drift.

Neste gang du skal på boligvisning kan du bli møtt av et energimerke som likner på dette. (Fotomontasje: Lise Swensen) (Foto: )