Strømsparing er lettjente penger

Hører til strøm

Jo dyrere investeringen er, jo større er risikoen for at du ikke tjener noe på det. De forholdsvis rimelige investeringene er derimot alle gode investeringer.

Lise Swensen Journalist, 28.02.2006 12:52 Også publisert i Forbruker-rapporten mars 2006

Skal du spare strøm, må du regne med å investere litt. For å illustrere hvor mye du kan spare har vi tatt utgangspunkt i en tenkt enebolig. “Vår” enebolig er på 160 kvadratmeter og ligger i et område med en årsmiddeltemperatur på 1-2 grader. Boligen ble bygd på 80-tallet etter isolasjonsstandardene som gjaldt da. Det betyr at huset krever mye strøm.

Hele 32 800 kilowattimer. Her er det rom for innsparing. Men det krever investeringer. For å vite om investeringene lønner seg, må vi egentlig spå om en rekke usikre forhold i framtida. Slik som inflasjon, strømpris, rentenivå og prisen på alternativ energi.

For å gjøre det enkelt, har vi forutsatt en strømpris på 78 øre pr kWh øre for det kommende året. Vi regner så ut hva du sparer det første året. Sammenholder du det med investeringen, gir det en forsiktig indikasjon på hvor lang tid det tar å tjene investeringen inn igjen. Er innsparingen mindre enn sju – åtte prosent av investeringen, spørs det om dette er økonomisk lønnsomt. Men energi sparer det uansett.

Varmepumpe

Strømkrisa i 2003 førte til at mange nordmenn skaffet sin første varmepumpe. Produktet var helt nytt for de fleste og etterspørselen etter informasjon om produktet var stort. Det svenske forbrukerbladet Råd&Rön gjennomførte nylig en ny test av luft-til-luft varmepumper. Den viste at den mest effektive varmepumpa for en enebolig i et område med årsmiddeltemperaturer på 1,3, eller indre Østlandet, sparte huseieren 12 100 kWh strøm. For “vår” enebolig ville det utgjøre 37 prosent av strømutgiftene! En varmepumpe har ifølge Enova en levetid på 10-15 år.

Å kjøpe og installere en luft-til-luft varmepumpe koster omtrent 21 000 kroner. Med en innsparing på knappe 9500 kroner årlig er varmepumpa inntjent før det er gått tre år.

Strømstyringsanlegg inkl. installasjon

Du trenger ikke et sentralt strømstyringsanlegg for å ha kontroll på strømforbruket til oppvarming, varmtvann og belysning, men det blir mye enklere når du slipper å løpe rundt og gjøre det manuelt. Dessuten kan du programmere den slik at varmen kommer på før du står opp og automatisk slår seg av når du er på jobb. Enøk.no anslår at du kan spare cirka 20 prosent av strømmen med en mer effektiv temperaturstyring.

Hvis vi installerte et sentralt strømstyringsanlegg i "vårt" hus, ville vi brukt omtrent 7000 kroner inkludert installasjon. Med en innsparing på drøyt 5000 kroner er anlegget svært fort innspart.

Ny vedovn

En ny vedovn leverer 50-55 prosent mer varme enn en gammel. Men å bytte ut den gamle vedovnen er langt fra en sikker investering. For selv en ny vedovn sliter med å utkonkurrere strømmen på pris. Den nye ovnen vil kunne levere varme til en energipris på 50 øre per kilowattime dersom du får kjøpt større mengder ved til en god pris. Vi ser for oss at vi er svært heldige og finner en god vedovn til bare 6000 kroner. Installasjon koster 3000 kroner. Ovnen kan varme opp 100 kvadratmeter, og for enkelhetens skyld sier vi at den reduserer oppvarmingsbehovet for vår 160 kvadratmeter store enebolig med cirka halvparten.

Når det koster rundt 9000 kroner å få ovnen på plass og du sparer omtrent 3000 kroner i året, skulle lønnsomheten være sikret. Men billig ved og fyring hver dag må til.

Biobrensel

En pelletskamin gir omtrent samme energikostnad som en vedovn hvis du får kjøpt trepellets til en god pris. Pelletskaminer er ganske mye dyrere enn vanlige vedovner. De koster fra 15 000 kroner til 30 000 kroner. Fordelen er at den bare må mates en gang i døgnet, og at den har termostat som gjør at den slår seg av når det er varmt nok. Avhengig av modell kan den også programmeres til nattsenking. Dermed kan du spare enda mer energi. Ulempen er at enkelte kaminer lager en irriterende lyd når trepelletsen mates inn, og at pelletsen kan støve. Fordi ovnene brenner så effektivt, er det heller ikke alle piper som kan brukes. Sjekk det først! Vi forutsetter at denne kaminen klarer å varme opp 100 kvadratmeter av vår bolig.

Vi kjøper en rimelig pelletskamin inklusiv montering til 18 000 kroner. Innsparingen blir rundt 3800 kroner første året, så det tar i størrelsesorden fem år å spare inn investeringen.

Aktiv solvarme

Solvarme er lite brukt til oppvarming av boliger i Norge, men i framtida kommer det trolig å bli vanlig å se boliger med solvarmeanlegg på fasaden eller på taket. Disse panelene brukes til å varme opp vann som igjen brukes til varmtvann og til varme i gulv. Det er også best økonomi i slike kombianlegg som både varmer opp varmtvann og gulvvarme.

I en nybygd enebolig på vår størrelse vil et kombianlegg til 80 000 kroner kunne gi en besparelse på 5000 kWh, eller knapt 4000 kroner det første året. Økonomisk er dette sjansespill.

Etterisolering

I 1997 kom det nye krav til hvor god isolasjon en nybygd bolig skulle ha. Det førte til at boligene ble mer energieffektive. I gjennomsnitt bruker en bolig bygd på 90-tallet 185 kWh/m2, mens en bolig bygd på 80-tallet bruker 10 prosent mer, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er ikke lett å gi et overslag over hvor mye det vil koste å etterisolere en enebolig. Det bør likevel være mulig å redusere strømforbruket til oppvarming i “vår” enebolig med 40 kwh/m2 hvis vi etterisolerer rett.

Da ville vi redusert strømregninga med 6900 kWh og 5400 kroner årlig. Men det kan fort koste 200 000 kroner for å oppnå denne besparelsen. Det blir veldig mange år før den er inntjent.

Energivinduer

På en kald dag kan det være kaldt å stå ved et vindu selv om det ikke trekker fra vinduet. Det er fordi selve vinduene ikke er godt nok isolert for å hindre varmetap. Løsningen er energivinduer som er bedre isolerte og som reflekterer varme tilbake inn i rommet. Ifølge Naturvernforbundet kan du redusere dette varmetapet med 60-70 prosent ved å bytte fra vanlige termovinduer med en u-verdi på 1,4 til energivinduer med uverdi på 1,1. En enebolig har vanligvis 15 prosent vindu i forhold til oppvarmet areal, og en enkel regel sier at en tredjedel av varmetapet skjer gjennom vinduene.

Å bytte ut alle vinduene til energivinduer kan koste rundt 100 000 kroner uten montering. Innsparingen første år blir rundt 4000 kroner. Innsparingen er nok mest interessant hvis du uansett hadde tenkt å bytte vinduer.